Her settes ny bunnrekord også for isen i Antarktis

Isen oppfører seg unormalt både nord og sør på kloden disse dagene.

Graf som viser sjøis i Antarktis i november 1979-2016

ET VOLDSOMT STUP: Grafen viser hvordan isutbredelsen i Antarktis har vært hver november måned siden ismålingene gjort via satellitt startet i 1978.

Foto: NSIDC

Du har sannsynligvis hørt det før: Sjøisen i nord, i Arktis, forsvinner, og i år er utviklingen spesielt urovekkende.

Det du kanskje ikke har hørt er at sjøisen på andre siden av kloden, i Antarktis, også oppfører seg rart disse dagene. Her er egentlig trenden at utbredelsen øker, men den siste måneden har mengden sjøis stupt.

– Folk er veldig overrasket og lurer på hva som skjer, sier klimaforsker Michel Mesquita ved Uni Research/Bjerknessenteret i Bergen.

Adeliepingvin

PINGVINLAND: Adelie-pingvinene i Antarktis opplever en mer stabil sjøis enn det isbjørnen i Arktis gjør. Denne høsten har sjøisen sviktet også hos pingvinene.

Foto: Nævra, Arne / Samfoto

– Er det vippepunktet som er nådd?

– Den enkle forklaringen er høyere temperaturer og vinder som tvinger frem issmeltingen, sier Mesquita. Han forteller at det har vært to til fire grader varmere enn normalt i Antarktis den siste tiden.

Men hva ligger bak dette været? Er det naturlig variasjon? Er det menneskeskapte klimaendringer, slik mange forskere hevder finner sted på motsatt polområde, altså i Arktis?

– Noen diskuterer om dette kan være det såkalte «vippepunktet», forteller Mesquita.

Michel dos Santos Mesquita

MÅ FORSKE MER: – Det er mange ubesvarte spørsmål når det kommer til Antarktis, sier klimaforsker Michel Mesquita.

Foto: Uni Research

Det er for tidlig å konkludere, sier Mesquitas britiske forskerkollega Thomas Bracegirdle (British Antarctic Survey).

– Slike unormale enkeltår er vanskelig å relatere til klimaendringer som pågår over lengre tid, sier Bracegirdle.

– Vi opplever noe vi ikke har sett maken til før. Ny forskning må bli gjort, legger Mesquita til.

Mystisk hull i isen

Ytterkantene av den Antarktiske sjøisen har krøpet nærmere land på flere sider av kontinentet. Men også midt i isdekket har det skjedd endringer:

Nylig oppdaget NASAs satellitter et stort åpent hull i isen, et såkalt «polynya», noe man ikke har sett siden 70-tallet.

Hvorfor dette hullet oppstår er et mysterium, sier NASA på sine nettsider og legger til at dette er en gylden anledning til å utforske fenomenet.

Åpent område i den antarktiske sjøisen

STORT HULL I ISEN: Dette satellittbildet viser hvordan et hull har åpnet seg, omgitt av sjøis, i det antarktiske Weddellhavet.

Foto: NASA

Kan påvirke været andre steder

Mindre sjøis kan ha konsekvenser, sier Michel Mesquita, som gjennom prosjektet C-ICE forsker på hvordan mindre is i Antarktis kan påvirke monsunen i India.

– Sjøisen fungerer som et lokk. Hvis den forsvinner vil varme fra havet komme i kontakt med atmosfæren og varme den, sier han og forklarer at atmosfærens energibalanse kan bli endret.

Selv om sjøisen i Antarktis har lagt på seg siden 70-tallet venter forskerne at isdekket vil bli redusert i fremtiden og at mer åpent hav vil bidra til ytterligere oppvarming.

Vågekval i Sørishavet

ÅPENT HAV: Snø og is reflekterer varmen fra sola og bidrar til å holde temperaturen på de to polene nede. Når isen smelter bidrar mørkt hav til den motsatte effekten.

Foto: MATT LOW / NTB Scanpix

– Eksepsjonelt lite sjøis på kloden

På andre siden av kloden, i Arktis, gjøres den ene oppsiktsvekkende målingen etter den andre dette året. Her er vinteren på vei og isen skal vokse - men i Barentshavet gikk mengden sjøis ned i november.

Havisen i hele Arktis målte totalt 9,1 millioner kvadratkilometer i forrige måned, det minste gjennomsnittlige arealet i november siden satellittmålingene begynte.

Om man ser på totalen av sjøis på kloden er den nå eksepsjonelt lav, skriver National Snow and Ice Data Center.