Her graver de seg ned i uværet

Storm? Nei det er «bare» kuling som herjer i videoen over. Om du er høyt til fjells kan denne vinden være mer enn nok til å sette deg ut av spill.

– Det skal lite til før du blir utmattet, forvirret, kald og våt, sier elev ved Idrettshøyskolen, Hildegunn Frøland, til yr.no. Hun er en av mange som graver uten stans i videoen over.

Etter bare noen få timer i kuling og snøfokk var kroppen fullstendig tappet for krefter, innrømmer Frøland.

– De skal kjenne været på kroppen

Grav deg ned i tide – det er det friluftslivgruppen ved Idrettshøyskolen skal øve på da de reiser til Finse i midten av mars.

Lærer Trond Augestad vil vise elevene en effektiv måte å grave snøhule på; en hule som ligger på flat mark og ikke i en skavl, slik vanlige snøhuler gjør. Hulen kaller han en «Finsesatelitt».

– Det er tryggere å bygge på flatmark, da er du ikke i en skalv som kan rase ut. Og så kan du grave ned mange personer - jeg har klart 75 stykker i et forsøk. Det må jo være norgesrekord, sier han.

Været blir etter hvert så dårlig at elevene får problemer med å puste, om de ikke snur ryggen til vinden. Noen sliter også med å holde seg oppreist. Dette gir god læring, skal vi tro Augestad.

– Elevene skal utfordre grensene sine og føle på vær og vind, grave seg ned og overnatte. De skal kjenne på kroppen hvordan været er i vinterfjellet. De leser om det, men har ikke forhold til sekundmeterne.

Endrer planene

Når du går i fjellet er det ingen skam å snu eller endre planer. Nettopp det må Augestad og elevene gjøre denne marsdagen.

Skituren innover fjellet blir kortere og snøhulen graves nær sivilisasjonen. Etter tre timers intens jobbing står den såkalte Finsesatelitten klar.

Bygget er designet av Trond Augestad selv og består av en lang gang som binder sammen flere groper, også kalt kantgroper. I hver grop kan det sove to personer.

Finsesatelitten har snøblokker som tak, og ved inngangen står et lite telt som hindrer at åpningen snør igjen.

UT.no: Kantgroper er bedre enn snøhuler

Tror det blåser storm

At det blåser storm på Finse denne dagen, er Hildegunn og vennene ganske sikre på. Senere får de vite at målingene viser liten, stiv og så vidt sterk kuling.

– Vi blir jo overrasket, - er det ikke verre enn kuling?

Friluftselevene er ikke alene om å overestimere vindstyrken, forteller statsmeteorolog John Smits når han får se opptakene fra Finse.

Smits opplever ofte at folk mener det blåser storm når det faktisk bare er kuling.

Ekspertens kuling-tips

Kuling er altså mer en ille, dersom du ikke er forberedt.

John Smits er ivrig skigåer og aktiv i speiderbevegelsen. Han har vært ute en vinternatt før - og basert på egen og andres erfaring er dette hans råd til de som vurderer fjelltur på ski:

Liten kuling: Er ubehagelig når du går mot vinden, men de fleste vil makte å gå fra hytte til hytte.
Stiv kuling: Er svært vrient hvis du ikke er godt fjell- og vindvandt og meget godt utstyrt for å kunne slå nødleir.
Sterk kuling: Ved så mye vind anbefales ikke å legge ut på annet enn helt korte turer i skjermet terreng. Svært få vil makte å ta seg fram mot vinden og snødrevet over lengre strekninger.

Åpningen snør igjen

Da Hildegunn Frøland og vennene går til sengs i snøhulen er det stillheten som rår og stearinlysene får brenne rolig ned.

Men over huletaket tar uværet seg opp. Kuling blir til storm.

– Det er jo kjempelunt, vi hører ingenting til været som herjer over oss. Jeg sover så godt som bare det, forteller Frøland.

Snøen føyker fra alle kanter og til slutt lar teltet som dekker inngangen seg overmanne. Om morgenen må elevene grave seg ut av det hule hiet.

– Kuling er heftig nok!

På Finse fikk Hildegunn Frøland oppleve hva rundt 15 sekundmeter vind gjør med kroppen. En kuling på fjellet er utrolig krevende, konkluderer hun.

– Vinden tar tak i deg og du får snø i ansiktet hele tiden. Du innser kanskje ikke hvor vanskelig det er før du opplever det. Du blir tappet for energi bare av å være ute. Det er ikke noe man tenker over, men en kuling er heftig nok.

For lærer Augestad handler det om å kjenne egne grenser og god planlegging.

– Vinterfjellet er vakkert, du må bare lære deg å like det og ikke frykte det. Tar du rette forholdsregler er det veldig trygt og enkelt, avslutter han.

Se nyttige tjenester på yr.no/paske!

Slik virker vinden i fjellet

Benevnelse	M/sek	Knop	Virkning
Stille	0,0-0,2	0-1	Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse.
Flau vind	0,3-1,5	1-3	Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden.
Svak vind	1,6-3,3	4-6	Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt.
Lett bris	3,4-5,4	7-10	Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt.
Laber bris	5,5-7,9	11-16	Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø hvirvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende.
Frisk bris	8,0-10,7	17-21	Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, hvirvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet.
Liten kuling	10,8-13,8	22-27	Det er meget slitsomt å ta seg fram mot været. Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid. Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved denne og høyere vindstyrker.
Stiv kuling	13,9-17,1	28-33	I motvind må en lute seg fram over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde bena i vindrossene. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste.
Sterk kuling	17,2-20,7	34-40	Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk setter ned sikten til under 100 m. Umulig å orientere seg i terrenget. Meget vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur!
Liten storm	20,8-24,4	41-47	Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning.
Full storm	24,5-28,4	48-55	Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren.
Sterk storm	28,5-32,6	56-63	Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert.
Orkan	32,6-	64-	Hvis bebyggelse rammes blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv.