Normal

Her får yr.no værvarslene sine fra

Én slik supermaskin kan kan løse like mange regnestykker på ett sekund som et menneske ville brukt 30 millioner år på å løse.

Superdatamaskinene som brukes til å regne vær

SUPERMASKINER: Dette er bare en brøkdel av regnemaskinene som finnes på det Europeiske værsenteret i Reading like utenfor London.

Foto: ECMWF

Erland Kallen, forskningsdirektør ved ECMWF i England

Erland Kallen, forskningsdirektør ved det Europeiske værvarslingssenteret ECMWF, forklarer hvordan dagens værmodeller lages.

Foto: Kamilla Pedersen / NRK

Takket være slike regnemaskiner kan du sjekke værmeldingen for de neste ti dagene.

– Det er en enorm regnekraft som må til for å lage værvarsler. Våre regnemaskiner bruker fire megawatt energi og det tilsvarer forbruket til 1000 husstander, forklarer Erland Kallen, forskningsdirektør ved det Europeiske værvarslingssenteret ECMWF i Reading utenfor London.

70 billioner regnestykker i sekundet

Regnemaskinene på ECMWF

De beste regnemaskinene kan foretå 70 billioner regnestykker i sekundet.

Foto: ECMWF

Den kraftigste regnemaskinen løser 70 billioner regnestykker i sekundet.

Et menneske ville brukt 30 millioner år på løse de samme regnestykkene hvis man bruker 10 sekunder på hvert regnestykke.

I dag kan man altså utføre en jobb på ett sekund som man for 100 år siden regnet med at man ville trenge 64 000 regneassistenter for å kunne utføre.

Men for å løse like mange regneoppgaver som den beste vær-regnemaskinen i dag ville man trengt 60 millioner regneassistenter. Likevel ville det tatt et halvt år, hvis man regnet både dag og natt....

Derfor lager yr.no værvarsler for hele verden

Det er det Europeiske værvarslingsenteret ECMWF i England som utarbeider værprognoser for de neste ti dagene. De er verdensledende på disse varslene.

– Vi må bruke prognoser fra England for å kunne lage værvarsler på yr.no. Varslene fra England blir korrigert mot lokale forhold og brukt videre i værvarslene Meteorologisk institutt lager for Norge, forklarer Jørn Kristiansen, teknisk leder og utvikler på yr.no.

Når det er så vanskelig å varsle riktig vær i Norge har du kanskje undret deg over hvorfor yr.no lager værvarsler for 8,7 millioner steder i verden.

– Det er enkelt og greit fordi været er globalt. For å få lavtrykk på rett tid og sted må man bruke en global værvarslingsmodell. Man må se været for hele verden for å kunne lage værvarsler for Norge, forklarer Kristiansen.

Slik lages langtidsvarslene

Jørn Kristiansen

Jørn Kristiansen, forsker og teknisk leder på yr.no forklarer hvorfor yr.no varsler været for hele verden når det er en norsk værtjeneste.

Foto: Meteorologisk Institutt

Utgangspunktet for alle moderne værvarsler er datamodeller, og her spiller ECMWF en viktig rolle for Norge og mange andre land i Europa.

Norge får nemlig sine langtidsprognoser fra England som gjør at tjenester som «langtidsvarsel» på yr.no kan lages.

– En av de største utfordringene for Norge når disse prognosene brukes er for eksempel å varsle sommerbyger. I flatere land hvor det ikke er like mye fjell og variert topografi fungerer disse prognosene ofte bedre.

Værvarsling i en teatersal

Ideen om å regne seg fram til været ble utviklet av nordmannen Vilhelm Bjerkens, også kalt værvarslingens far, men selve utregningen var det engelskmannen Lewis Fry Richardson som prøvde seg på.

– Han så for seg en værvarslingsfabrikk, med form som et teater. På hver balkong satt folk og regnet på ulike breddegrader, forteller Kallen.

På veggene var globusen malt inn og hver assistent hadde ansvar for å beregne været for det punktet av globusen han satt på.

Fra blyant og papir til supermaskiner

Erland Kallen, forskningsdirektør ved ECMWF i England

Erland Kallen forklarer hvordan regnemaskiner har gjort moderne værvarsling mulig.

Foto: Kamilla Pedersen / NRK

For å gi best mulige varsler måtte hver enkelt regneassistent snakke med de to som satt ved siden av, og den som satt foran og bak.

I midten satt en arbeidsleder, som passet på at alle regnet like fort. Resultatet skulle bli et værvarsel.

– Dette var håpløst å få til og det ble helt feil. Men Richardson viste veien til hvordan man kunne gjøre det, og man utviklet et system for å lage værprognoser, forklarer Kallen.