Har fanget 1282 skyer på rekordtid

Lærer Arnulv Bergstrøm og elevene har gått amok med kamera den siste måneden. – Jeg har nok en personlig tendens til å overdrive, sier læreren.

Elever ved Fevåg Hasselvika skole tar bilde av skyene

ØNSKER MER DÅRLIG VÆR: Oktoberværet har vært strålende i Trøndelag. Dermed har skyfotografene ved Fevåg Hasselvika skole fått flest bilder av godværskyer.

Foto: Olav Gilde

1. oktober ble trønderskolen Fevåg Hasselvika med i en skykampanje for norske skoler. Målet var å samle bilder til et nasjonalt skyatlas.

Lite tilsa at skolen, med totalt fjorten elever fra 5. til 7. trinn, skulle klare å markere seg som Norges mest skyentusiastiske. Men det har den likevel klart, med god margin.

På kort tid har den lille gjengen klart å ta bilder av 1282 skyer. Totalt har det kommet inn 3400 bilder i løpet av kampanjeperioden.

Skyatlas
Foto: Arnulv Bergstrøm

– Må ha tømt mange minnekort

Arrangør Odd Johan Berland (Nettverk for miljølære) er imponert over trønderfotografene. Særlig læreren har utmerket seg.

– Elevene har tatt 377 bilder, mens læreren deres har tatt 905. Han har tatt det til det ekstreme, både på skolen og hjemme. Denne læreren har virkelig tømt minnekortet i år.

– Jeg har nok en personlig tendens til å overdrive, sier lærer Arnulv Bergstrøm selv og forklarer at han ville delta med egne bilder for å inspirere elevene.

– Jeg håper jo at mengdene med bilder vil bidra til skyatlaset.

Liker fjær- og makrellsky best

Arnulv Bergstrøm og elev

IVRIGE: Arnulv Bergstrøm med elev Eline Sannan.

Foto: Olav Gilde
Ruklesky sett fra fly

Ruklesky sett fra oven: Denne skytypen ligger høyere oppe enn bukleskyen, men er ellers veldig lik.

Foto: Telms/Elev ved Korta skole i Fredrikstad

– Læreren vår går ingen plasser uten kamera. Han er litt rar og artig, sier Eline Sannan (11) som også har tatt mange skybilder den siste måneden.

– Vi må si hvilke skytype vi tror det er, om det regner eller ikke, hvor høyt opp skyen var og hvilke farge den hadde.

Dermed har skykunnskapen vokst til nye høyder de siste ukene.

– Favorittskyen er fjærsky og makrellsky. Og så har jeg tatt bilder av bukleskyer og rukleskyer, men husker ikke helt forskjellen på dem.

Forskjellen på ruklesky og buklesky

Rukle eller bukle? Det har vært det store spørsmålet, forteller statsmeteorolog Anders Sivle. Han har hatt jobb med å godkjenne alle bildene, og veldig ofte har folk bommet på nettopp rukle- og buklesky.

Egentlig er de to samme type sky, men de har ulik høyde, forklarer han.

– Regelen er at du må holde hånden strak med knyttet neve. Hvis hver av enkeltskyene er større enn knyttneven er skyen lav og det er bukle. Er enkeltskyene mindre er det rukle. Om de er på størrelse med en av neglene er det makrellskyer.

Må på skyavvenning

Lærer Arnulv Bergstrøm er en ivrig naturfotograf, og lenge har skyene vært i bakgrunnen for det egentlige motivet. Nå har han fått øynene opp for estetikken på himmelen.

– Jeg har blitt meteorologisk mer bevisst i løpet av denne tiden, sier læreren og forteller at både han og elevene har blitt flinkere til å varsle vær ved hjelp av skyer.

– Det er uvanlig at jeg ser skyfri himmel og er skuffet, men sånn har det vært siste måneden. Det vil nok snart normalisere seg igjen. Kanskje må jeg på skyavvenning?

Nimbostratus

Det har vært lite dårlig vær i oktober, så dette bildet måtte Arnulv Bergstrøm finne i arkivet sitt. Skyen kalles nesbørskylag/nimbostratus: Et mørkt, grått og formløst skylag med jevnt fallende nedbør. Laget dekker gjerne hele himmelen og ligger lavt, men kan være så tykt at det dekker helt for solen.

Foto: Arnulv Bergstrøm