– Det var et helt utrolig vakkert skue, skriver May-Britt Johansson, som kom over dette fenomenet på en ferietur i nærheten av Mandal i sommer.
– Alle bilene som kjørte forbi stoppet for å ta bilder. Til og med en lokalkjent hadde aldri sett noe lignende der. Lurer på hva dette er?
Bildet viser himmelen som blir speilet i vannet. Akkurat denne kvelden lå forholdene til rette for en magisk lysbrytning og speiling. Dette er komplisert og avgjøres av skyer (mengde og høyde), vind i høyden og solvinkel, samt at det er en reflektor til stede, her i form av vannet.
Av og til kan alt stemme som her, og man får en opplevelse helt utenom det vanlige.
Lekre skyer
Flere Yr-brukere har sendt oss fine bilder den siste tiden av skyformasjoner som de lurer på.
Jørgen Jareid har sendt inn et bilde av skyer i fri utfoldelse. Han lurer på hva slags skyer dette er og hvordan de dannes?
Det vi ser her er høye skyer av typen cirrus uncinus. Navnet uncinus kommer fra latin, og betyr «kroker». Et norsk navn for denne typen skyer er meiskyer, kommaskyer eller kroket cirrus. Disse skyene er som regel spredd utover himmelen og er svært tynne.
Skyene oppstår høyt i troposfæren der temperaturen er lav (-40-50°C). Mønsteret oppstår på grunn av sterk vind i nivået under skyene. Når iskrystallene i skyen faller ned i den sterke vinden, blir de dratt raskt utover og danner det karakteristiske mønsteret. Det kan i noen tilfeller drysse lett snø fra skyene, men den fordamper lenge før den når bakken.
Skyene er, som med vanlig cirrus, vanligvis et tegn på at en varmfront nærmer seg. Disse skyene kan være et forvarsel om nedbør i vente neste døgn. Siden slike skyer oppstår i forbindelse med kraftig vind i høyden, kan det også tyde på en jetstrøm i området. Dette gjør at flygere assosierer disse skyene med turbulens.
Tung himmel
Så til Magne som har knipset en heller dyster skyhimmel på seinsommeren. Han forteller:
“I dag oppdaget vi denne formasjonen. Bildet er tatt i Sundbyfoss i Holmestrand kommune. Hva heter disse skyene og hvorfor det blir sånn?”'
Bildet viser Mammatus (eller mammaskyer) som er hengende skykuler på undersiden av en sky, som oftest en cumulonimbussky. Dette er kanskje det mest spektakulære skyfenomenet som kan oppstå i atmosfæren, og et yndet mål for en fotograf.
Mammaskyer kan vare fra et par minutter til flere timer før de oppløses og forsvinner.
Mammatus dannes ved en slags «omvendt konveksjon» i kraftige bygeskyer, gjerne tordenbyger. Både tyngdekraften og nedbør inne i skyen er med på å forsterke konveksjonen. De synkende luftbevegelsene fører til at det blir dannet kuleformede utvekster som henger ned fra undersiden. Disse kan dekke et stort område.