Har du et dialektord om vær og vind?

Det er litt gnæsi her, syns Yasmin Syed. Men svikhålt er det ikke! Sjekk dialektord som handler om været på yr.no.

dialektord om vær til sak på yr.no

Programleder i Dialektriket på NRK er Yasmin Syed. Her er hun med sitt favorittdialektord, gnæsi.

I TV-serien Dialektriket på NRK reiser Yasmin Syed land og strand rundt på jakt etter norske dialekter og artige dialektord.

I værbitte Norge handler naturligvis mange av dialektordene om vær og vind, og programlederen er ikke i tvil om hvilket vær-dialektord hun liker best.

– Mitt favorittdialektord som handler om vær må være gnæsi. Det betyr at det er surt og kaldt, det blåser kanskje og er skikkelig hustrete. Da er det gnæsi, forteller Yasmin Syed om dialektordet fra hjemstedet sitt Vinje.

Mange vær-dialektord

Snøhelt: Første snøen som kommer om høsten (Røros, Hege Kne Galåen og Mari Stenvold Wik).

Snøhelt er et dialektord for den første snøen som kommer om høsten, forteller Hege Kne Galåen og Mari Stenvold Wik.

Foto: NRK

Tor Erik Jenstad er en av Norges fremste eksperter på ord. At Norge har mange dialektord som handler om vær er ikke tilfeldig, forklarer han.

– Det finnes veldig mange dialektord som handler om været, særlig i områder hvor folk har bodd og levd med været tett innpå seg. Folk som bor slike steder har rett og slett vært avhengige av å utvikle ordforrådet i den tradisjonelle dialekten, forteller Jenstad, som er en av redaktørene i Norsk Ordbok 2014.

Mange dialektord handler om føreforhold, men det finnes også ord som konkret handler om hvor sterk vinden er.

– Fra Hitra på Trøndelagskysten er det laget en vindskala slik som beaufortskalaen, bare med tilsvarende ord på dialekt. Så ordene for vind av forskjellig styrke er beskrevet ved hjelp av et dialektord, forteller Jenstad.

Helnorske dialektord

Tor Erik Jenstad med dialektord

«Dialektguru» Tor Erik Jenstad med dialektordet Rauvalykkjyll, som er en som dilter etter, gjerne i hælene på en voksen. (Lykkjyll er det samme som nøkkel.)

Foto: NRK

Det er vanskelig å tidfeste hvor gamle dialektordene er, nettopp fordi det er muntlig dialekt og ikke et skriftspråk som har blitt skrevet ned i årenes løp.

– Mange ord er veldig gamle og kan ofte spores tilbake til norrøn gammelnorsk tid. Dialektnorge er sammensatt av gammel arv og mange lån opp igjennom tidene fra både tysk og fransk, men de ordene som handler om vær og føre er ganske ofte helnorske, forklarer Jenstad.

Selv har han et favorittdialektord som handler om føreforholdene.

– Hvis du går på ski på senvinteren utenfor løypene og går nær et tre for eksempel, da vil du synke ned i råtten snø. Det er «vadetruge». Det er et veldig bra ord for å beskrive et fenomen som mange av oss har vært ute for, sier Jenstad og forteller at ordet kommer fra nordlige deler av Nord-Trøndelag.

Hvordan oppstår dialektord?

Hvem som helst kan finne på et dialektord, men om det blir værende som en del av dialekten er ikke sikkert.

Buggubuver

Huggubuver: Ruskevær, når du bare ser en halvmeter foran deg. Her er Røros, Lene Smestu, Malin Skogås og Gunn-Heidi Kvernrød.

Foto: NRK

– Det er vanskelig å si hvordan dialektord oppstår fordi ingen er som regel til stede ved fødselen. Ofte er det en eller annen som har fått en idé om et ord, og er det behov for å gi fenomenet er ord vil flere bruke det og akseptere det i språket. Men de fleste nyskapninger blir det sjeldent varige liv av, forklarer Jenstad.

Noen dialektord blir også til på grunn av en sammensetning mellom to ord.

– Asvær er et godt eksempel på et sammensatt ord. Ase er jo hvis man er urolig og hisser seg opp, og setter man det sammen med vær får man urolig og skiftene vær, forklarer Jenstad.

Dialektord om været

Flere yr-brukere har sendt oss sine dialektord som handler om vær, vind- og føreforhold:

Dialektord om vær, uten navn

ORD

BETYDNING

FRA

Abæra

At veiene er fri for snø/is.

Hadsel i Vesterålen

Austyrju

Sur kald vind fra øst

Lesja og i Nord-Gudbrandsdalen

Avrån

Skare

Hornidal

Bindhålka

Is med snø på, du ser ikke hvor glatt det er

Tromsø og omegn, Vindafjord, Rana, Sunnnholdland

Blåstøde

Brukt om snø som gikk over til snøslaps ved plussgrader, brukt i volda-området fram til 50-60 tallet

Volda

Blåstøe

Slapseføre på bakke og veg som gjør at det er sølete å gå

Midsund, Møre og Romsdal

Blåt

Sludd

Lesja og i Nord-Gudbrandsdalen

Brannakule

Kraftig snøbyger høst og vår

Trondheim

Bråne

Smelte

Toten

Buavær

Snø/regnstorm, vær en holder seg inne for

Lom, Skjåk, Lesja

Budleregna

Når regnet øser ned

Undredal

Bunker seg tæl

Det skyer over

Hadeland

Buse-vêr

Uvær, sterk vind med regn og snø

Vang i Valdres

Bustin

Ufyselig vær

Fosen

Buvær

Ofte snø og blåst,men det betyr at vi bør holde oss inne

Drevsjø i Engerdal

Bærva

Bart, uten snø eller is på bakken

Frosta i Nord-Trøndelag

Drevvær

Snøfokk

Toten

Elgard

Veggen på ei byge som kommer

Agder

Fantekjerring

Stor snøfille

Agder

Fener

Første snø er løs, men utover vinteren etter mildvær synker den sammen og blir fastere. Da fener snøen en fener og det blir lettere å gå på den

Drangedal

Fjautre

Akkurat når de første snøfillene kommer, før det snør skikkelig. - No fjautra 'an!

Volda, Møre og Romsdal

flådret

Tynn isskorpe. Vannet/sjøen har "flådret" seg.

Hidra

Frøsthara

Lett snø etter frost, etterfølges av en periode med streng kulde

Rana

Fuballføre

Glatt, særlig ved mildvær når en sklir og ramler på rompa

Eidsvoll/Vrådal

Fygl

Finkorna snø

Agder

Glarhålka

Veldig glatt, ofte is med vann

Hadsel i Vesterålen, Nordland, Hamarøy

Glerunden

Såpeglatt vinterføre

Setesdal

Glime

Når det er overskyet, men lyset likevel gjør vondt i øynene

Hardanger

Glyre

Flatt lys ved aktivitet i snø

Eidsvåg i Romsdal

Gløsint

God varm sommerdag i Valdres

Vang i Valdres

Gnese

Blåser kald vind rundt hushjørnet! "Ein virkelig kald vind.Han er ei kald gnese rondt nova! Skikkelig kaldsnekja ei!"

Runde

Gnæsi

Guffent, kaldt

Haukeli

Grenje(lig)

Samme som gnæsi

Agder

Grenjer

Når det så vidt begynner å snø, grenjer det i lufta

Herefoss

Grynne

Gå i dyp snø. Men ikke så dyp at den når til knærne

Nord-Troms

Grynnj

Når det er mye løs snø så man må "vasse" gjennom snøen, så sier vi at "vi grynnjæ i sny'n"

Grane/Vefsn i Nordland

Græle

Kaldt og trekkfullt

Tynset

Grælet

Kjølig

Hedmark

Grælete

Sur og kald vind

Ringsaker

Hainn e' løddin

Det er tåket

Sør-Trøndelag

Haulsko

Skli med bare skoene på is/snø

Toten

Haulskomedd

Bane for å skli på haulsko

Toten

Hault

Glatt (tykk l)

Toten

Hèla

Frost

Etne i Sunnhordland

Him

Et lett snølag som legger seg på mark/eng

Sørreisa

Huggubuver

Ruskevær, når du bare ser en halvmeter foran deg

Røros

Hushardveir

Vindfullt og vått

Vestlandet

Hællgøti

Sludd

Øvre Hallingdal, nett uppunde Hallingskarvet

Høggeskare

tjukk skare som nærmest danner en økseegg i bruddet. I alle fall medfører trasking i slik snø oppskraping av skinnlegger.

Ås, Akershus

Hølke

Glatt, omtales stort sett om føret på bilveger. Hølkeføre = glatte veier

Rømskog

Hålt

Glatt

Tromsø og omegn

Illri

Snøstorm

Finsland I Songdalen kommune , Vest- Agder

Istupulla

Istapp

Grongstad på Høylandet i Namdalen

Iviklårt

Midtvinters klarverstøyr.

Lom

Joglefall

Regn som fryser på bakken

Fidjeland i Sirdal Kommune , Vest-Agder og Hidra

Kakelinna

Mildvær i desember, når julebaksten bakes

Tromsø og omegn

Kjøle varmt

Veldig varmt!

Nordmøre

Kjøving/kjøve

Is som særlig legger seg opp når det er barfrost

Lesja og i Nord-Gudbrandsdalen

Kleksekave

Ei snøbyge med skikkelig våt snø

Søre Sunnmøre

Klessebøya

Sluddbyge

Imsland i Vindafjord

Klåkkføre

Veldig glatt

Sør Fron og Gudbrandsdalen

Knirkesnø

Kald. Finkorna kald snø som knirker når man går (også hørt "hæl-sene-snø" fordi lyden høres/kjennes tilsvarende som knirk i en betent hæl-sene)

Ås Akershus

Kov

Finfordelt snø som fyker med vinden, brukes ofte også som verb. "Det kov i dag"

Rana

Krynesnø

Passelig kram snø for å neddykke medmenneskers ansikt i det kalde (bør henge igjen en stund i ansiktet etterpå)

Ås Akershus

Kællvøli

Kaldt vær

Toten

Kællvøti

Småkaldt

Ringsaker

Lammadrepar

Vind og sludd som kom om våren

Tysvær, Rogaland

Leka

Når det har gått over til plussgrader og det begynner å dryppe fra snøen som ligger på tak og annet

Sunnmøre

Lekke

Kakelinne

Lesja og i Nord-Gudbrandsdalen

Lever

Mildvær

Levanger, Nord-Trøndelag

Linnvær

Mildt

Trysil

Lommåt

Lommert vær, fuktig trykkende luft

Arendal og omegn

Luggføre

Tørr kald snø (betyr føre der man kan bruke lugger=ulllabber)

Rana

Luggsuppa

Når man måtte ut i sludd og tøvær, der luggene (lørvsolalugger, eller lugger med lærsåle) ble gjennomvåte

Rødøy, Lurøy

Malebarisk

Sterk vind, mye regn eller snøkov. Eksempel: "Nu er han bra bra malebarisk"

Moskenes, Lofoten

Mjøll

Melaktig finkorna nysnø

Ås Akershus

Moillokse

Det betyr at det tykner til med kraftig nedbør Ble ofte brukt når himmelen ble mørk og man kunne se nedbørsfronten komme gjennom Tjeldsundet fra vest/sør vest

Tjedsund, nord i Nordland

Nakkesnø

Nysnø med en temperatur som gjør at den faller ned fra trærne i passelige porsjoner, som lander i åpningen mellom linningen og nakkeskinnet., og videre nedover ryggen

Ås Akershus

Nare

Kald vind, trekk

Agder

Nare

Kald, bitende vind

Vinje, Vest-Telemark

Noralykka

Stødig vinterver med nordavind

Stavanger

O-bårr

Uvær, dårlig vær

Lom

Ogobår

Nedbør

Lom

Oppljøse

Oppholdsvær. Eksempel: "Hanj æ no oppljøse".

Jølster, Sunnfjord

Ovenbår

Nedbør

Salten

Rassballføre

Glatt holkeføre (isføre med vannlag på toppen), som ofte medfører fall bakover med dertil landing på kjøttfulle kroppsdeler

Hedrum, Vestfold

Rassbeillføre

Det er så stygt og glatt føre at man kan på på ræva

Lom

Reinkalv-ria

Kaldt vær rundt tida da reisene kalver på våren

Tromsø og omegn

Renneføl

Snø som blåser rundt og gjør sikten uklar

Sunnmøre

Ryskje

Ufyselig vær med regn/snø, vind og skodde

Dale i Sunnfjord

Rænjføk

Snøfokk

Eresfjord i Romsdal

Rævballfør

Såpeglatt føre etter det første skikkelig snøfallet

Surnadal

Røffølvær

Veldig dårlig vær/snøstorm

Skaun i Sør-Trøndelag

Seregn

Langvarig regn som vedvarer i flere timer/hele dagen. Brukes sommertid, gjerne når det er brå endringer (kaldfronter). Eksempel på bruk: Detta blir seregn! 

Rømskog

Sjetikka

Søle

Tromsø

Sjog/sjodrev

Snø/snøstorm

Lesja og i Nord-Gudbrandsdalen

Sjybol

Stor bølge på sjøen

Helgelandskysten

Skaudde

Tåke

Torpa, Nordle land

Skletta

Sludd

Rana

Sklætt

Sludd

Tromsø og omegn

Sklættæ

Sludd eller slaps

Grane/Vefsn i Nordland

Skødde

Tåke

Toten

Skøtong

Det er fint vær på land, klart og stille, men du ser en klart avgrensa skybanke ute i havet med kuling eller storm, brukt av fiskere

Mørekysten

Slata på

Sludd

Lom

Slatter

Sludd

Frosta i Nord-Trøndelag

Smaladaue

Snø- eller sluddbyer om våren etter at sauer og lam er slepte på beite

Imsland i Vindafjord

Smaladrepa

Våt sludd som legger seg på pelsen til sauene

Sveio i Hordaland

Snetkje

Småkaldt

Farstad i Fræna kommune

Snikje

Ruskevær

Meldal

Snomørkt

Flatt lys, "white out"

Vinje, Vest-Telemark

Snyærling

Snøbyge

Sør-Helgeland

Snækje

Surt og kaldt

Lom

Snøhelt

Første snøen som kommer om høsten

Røros

Spiggent

Surt og kaldt, rett før det går igjennom marg og bein

Arendal

Sprettkaldt

Så kaldt at man får neglesprett, dvs at fingrene eller tærne blir så kalde at når du kommer inn i varmen, og de begynner å tine, gjør det inmari vondt

Folldal i Nord Østerdal og fra Ålen

Subbint

Slapseføre, mye bløt snø i veien

Vang i Valdres

Svellkule

Det kjøver slik at det blir en skikkelig ishaug

Lesja og i Nord-Gudbrandsdalen

Svikhålt

Glatt når du ikkje ser det er glatt

Holt, Aust-Agder

Sørpa

Våt snø, sørpeføre

Rana

Sårrå det på

Når mildværet blir avløst av kuldegrader om vinteren sårrå det på i Soknedal

Soknedal

Tjøvesvøl

Issvull, oppsvellende isdannelse som fremkommer når vann flyter utover og fryser i lag over lag

Tolevær og hølke

Sjeldent vær. I innlandet på Østlandet opptrer tordenvær meget sjeldent vinterstid. Begrepet brukes dermed om sjeldent vær denne årstid

Rømskog

Torrkjøving

Snøbyge som ikke legger seg

Volda, Møre og Romsdal

Tosa

Tåke

Rana

Toværsskrell og lygnil

Torden og lyn

Toten

Tykkvæte

Skodde og yr

Agder

Vadetruge

Betyr å synke ned i råtten snø, for eksempel rundt et tre på senvinteren

Namsos, Nord-Trøndelag

Vadlasletta

Betyr sludd, slaps

Haugesund

Vaudel

Beskriv regnvåt snø som ligger på bakken. Bruker også uttrykket når det er slapseføre.

Forsand-bygdene

Vebju

Greiner som er bøyd ned av snø, den klassiske julekortstemninga

Nordmøre, Sør-Trøndelag

Vederstyggelig kaldt

40 minusgrader

Ringsaker

Vedis

Underkjølt regn

Østlandet

Væris

Regn som fryser på bakken

Kongsberg

Ølet

Kaldt og guffent, disig

Hedmark, Trysil-traktene

Ølgubba

En lomme av varm luft, en liten varm vind (med lang ø og god og tjukk l)

Grongstad på Høylandet i Namdalen

Ølmoa

Varmedis som oppstår over fjorden/vannet når det er varmt (uttales med tjukk østlands l)

Rana

Ølmust/ølrøyk

Dis fra åpen elv og vann i kaldt vær (Tjukk l)

Lom, Skjåk

Ekspander/minimer faktaboks