Global oppvarming? I denne kulden?

Klimakrisen er ikke avlyst selv om du hutrer deg igjennom iskalde vinterdager. Tvert imot kan global oppvarming være årsaken til kulden og gi oss flere iskalde vintre.

Også fra Helgøya

Hvordan kan kloden bli varmere når vintrene blir kaldere? Spørsmålet er et av mange som har kommet inn til yr.no i vinter. Bildet er tatt på Hovinsholm gård på Helgøya i Hedmark i slutten av januar i år.

Foto: Charlotte Sveinsen / Instagram/skafferiethovinsholm

Tore Furevik

KLIMAFORSKER: Tore Furevik sier at global oppvarming ikke er avlyst selv om vintrene er kalde i Norge.

Foto: Arkivfoto: UiB

Det høres kanskje rart ut: Mens du fryser tærne av deg blir kloden varmere.

Men for klimaforskerne er det ikke like underlig.

– Vi har sett at de kalde vintrene mange av de siste årene kan henge sammen med mindre is i Arktis, og issmeltingen er et resultat av global oppvarming. Det er lite paradoks, sier klimaforsker Tore Furevik ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Derfor får vi iskalde vintre

Vinter og kaldt

ØSTAVIND OG HØYTRYKK Når det er høytrykk på vinteren blir det ofte klart og kaldt vær og lite nedbør.

Foto: Seth Perlman / AP

På slutten av 80- og 90- tallet hadde Norge mange våte vintre med lavtrykk ifra vest, men de siste årene, særlig etter 2007 har vi opplevd kaldere og tørrere vintre.

– I tillegg til naturlige variasjoner i været antyder også resultater etter hvert at kalde vintre kan ha en sammenheng med issmeltingen i Arktis. 2007 var på mange måter et vendepunkt for det var det første året det virkelig var lite is der. Det gjør at havet opptar mer varme om sommeren, og isfrysingen skjer senere. Varmen som da lagres kan frigjøres tidlig høst og vinter, forklarer Furevik.

Norge kan altså få både våtere somre og kaldere vintre, og issmelting i Arktis kan være hovedårsaken.

Les også:

Kan ikke føle den globale oppvarmingen

Klimaforskeren forstår at folk kan oppleve global oppvarming som en dårlig vits når man hutrer seg igjennom både 30 og 40 minusgrader på vinterstid.

Kulde i Europa: Estland

ISKALDT I NORGE OG EUROPA: Selv om det er kaldt i Norge og resten av Europa på vinterstid er ikke klimakrisen avlyst.

Foto: Timur Nisametdinov / Ap

– Det er klart at når det er 40 minusgrader så merker man ikke de en til to gradene som Norge har blitt varmere som følge av den globale oppvarmingen, sier Furevik.

Global oppvarming vil neppe kjennes på kroppen. Er temperaturen 10 minusgrader på Østlandet ville den vært minus 11 hvis det ikke var global oppvarming.

Endring i temperaturen de siste seks januarmånedene:

Temperaturforskjeller etter 2007

KALDERE VINTRE: Figuren viser hvor temperaturen har blir høyere og lavere de siste seks januarmånedene (2008-2013) sammenliknet med de foregående 30 januarmånedene (1978-2008). Som vi ser har det blitt kaldere i Sør-Norge (se helt øverst på figuren). Dette henger sammen med den veldig kalde luften i Sibir (se de mørke områdene til venstre i figuren). Du kan også legge merke til at det har vore veldig varmt over Barentshavet og Labradorhavet (mørkerøde felt), og at dette henger sammen med mindre vinteris i disse områdene.

Foto: National Centre for Environmental Prediction / National Centre for Atmospheric Research, USA.

Norge er ikke verdens navle

Men noen uker med kulde i Norge og andre steder i Europa på vinterstid er ikke nok til å avlyse klimakrisen.

– Mens vi har det kaldt er det unormalt varmt andre steder, spesielt i Arktis, men totalt i sum blir det varmere på kloden, sier klimaforskeren.

Største delen av verden befinner seg utenfor Norge, og landet vårt utgjør derfor kun en ørliten brøkdel i den store sammenhengen.

– Viktig å skille mellom klima og vær

Klimaforskeren understreker at det er viktig å skille mellom klima og vær.

– Klima er gjennomsnittsværet over svært lang tid. Det er ikke nok å se på 10 år. Man må ha lange observasjonsserier og meteorologens normalperiode er 30 år. Enkelte tiår kan være kaldere, enkelte varmere, men langtidstendensen er at det blir varmere, sier Furevik.

  • Vær: Målbare, kortvarige tilstander i atmosfæren over et gitt sted. Været forandrer seg hele tiden.
  • Klima: Beskrives best ved hjelp av statistisk informasjon som er beregnet på grunnlag av meteorologiske observasjoner over så lang tid at de enkelte værsituasjonene ikke i vesentlig grad påvirker resultatene.

Se video som forklarer forskjellen mellom klima og vær: