Normal

Forskere får 16 millioner til å lage superværmelding

Værvarsel flere måneder fram i tid kan bli en realitet innen kort tid. – Interessen er enorm, sier klimaforsker Erik Kolstad.

Erik Kolstad

LEDER PROSJEKTET: Klimaforsker Erik Kolstad ved Uni Research i Bergen skal lede det fireårige arbeidet med å utarbeide gode sesongvarsler.

Foto: Andreas R. Graven / Uni Research

Jubelen stod i taket da forskere ved Uni Research i Bergen like før jul fikk tildelt midler til det nye sesongvarslingsprosjektet, som skal gi pålitelige værprognoser mye lenger frem enn vi er vant til.

– En vanlig værmelding gjelder for ca. sju dager. Det er umulig å si sikkert hva som vil skje om 11-12 dager. Vårt fokus er været som kommer etter den vanlige værmeldingen: Om det blir varmt eller kaldt, mer eller mindre nedbør enn normalt, sier klimaforsker Erik Kolstad ved Uni Research og Bjerknessenteret.

Lager flere hundre værprognoser

Prosjektet er et samarbeid mellom Uni Research, Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen, Norsk Regnesentral, Nansensenteret og Bergen Teknologioverføring (BTO). I sesongvarselet blir det gitt prognoser for temperatur, nedbør, havtemperatur, og havis.

Det første varselet ble sendt ut i desember og kan leses her .

– Hvordan skal dere klare å lage pålitelige værprognoser for måneder frem i tid?

– I stedet for å kjøre dataene gjennom én modell, kjører vi dataene gjennom flere hundre modeller slik at vi får like mange prognoser som alle er like realistiske. Hvis f.eks. 70 prosent av dem blir kalde, kan vi si med stor sannsynlighet at det vil bli kaldt, forklarer Kolstad.

Is i Oslofjorden 2013

KAN FORUTSE KULDEBØLGER: De nye sesongvarslene skal være godt egnet til å forutse perioder med svært kaldt eller svært varmt vær. Her er Oslofjorden islagt i 2013.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

En vesentlig del av pengene vil gå til å utvikle en stordata-algoritme, en «motor» som kan håndtere all informasjonen.

Planen er å gi ut et oppdatert tremånedersvarsel hver måned. Varselet vil være skreddersydd til hver enkelt bruker, men forskningsgruppen ønsker også å utarbeide generelle værvarsler.

Stor interesse fra utlandet

Prosjektet er et av 13 innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi som i desember 2017 fikk midler av Forskningsrådet. «Seasonal Forecasting Engine» ble tildelt 16 millioner kroner til videreutvikling i samarbeid med brukerne.

– En veldig god begynnelse, sier Kolstad.

Tryg forsikring, Agder energi, Kystvakten og Meteorologisk institutt er blant brukere som allerede har meldt sin interesse for den nye tjenesten, melder Bjerknessenteret. Flere interessenter i utlandet står også klare til å kaste seg på.

Hetebølge i Frankrike i 2003

KAN FORUTSI HETEBØLGER: Myndigheter og helseforetak er blant dem som vil ha stor nytte av å vite om en hetebølge i forkant. Her fra et sykehus i Bordeaux i Frankrike under hetebølgen der i 2003.

Foto: Patrick Bernard / AFP

– Behovet er stort. Det er mange som har nytte av å vite hva som skjer med været mer enn én uke frem i tid, sier Kolstad.

– Hadde vi f.eks. klart å varsle den kalde vinteren vi hadde i 2009/2010 , ville det hatt stor verdi for veldig mange, bl.a. Statens Vegvesen og alle forsikringsselskapene. Kraftbransjen har også tradisjonelt vært veldig interessert i sesongvarsler for å kunne planlegge hvor mye de skal tømme magasinene sine.

– Har kommersielt potensial

Tjenesten vil være gratis så lenge den er finansiert av Forskningsrådet.

– Blir vi flinkere, har det helt klart potensial kommersielt. Men vi er mer opptatt av at dette skal bli brukt enn å tjene penger, sier Kolstad.