12 av FNs 13 appeller om humanitær hjelp til nå i år har kommet etter klimakatastrofer.
Flere flykter nå på grunn av miljøproblemer enn på grunn av krig, konflikt og forfølgelse.
Dette er noe av bakgrunnen for at Nobels fredspris i år blir tildelt FNs klimapanel og Al Gore.
Mange klimaofre
I år har verden blitt rystet av unike storflommer i Asia og Afrika. Svært kraftige stormer har herjet Amerika, Kina og Sørøst-Asia.
Hver katastrofe tar liv og forandrer livene til de overlevende. Uværet har sendt mange millioner mennesker på flukt i år.
Det internasjonale Røde kors har i flere år kjempet for klimaflyktningene. Hvert år blir 250 millioner mennesker berørt av ulike katastrofer, skriver den anerkjente organisasjonen.
De mener flere og flere er ofre for klimaendringene. I 2004 var Røde kors tilstede i 54 flomrammede områder. To år seinere var det 121 flommer som krevde deres innsats.
Tørke i Indonesia i år førte til mangel på drikkevann og mat for mange mennesker.
Foto: STRINGER/INDONESIA / REUTERS
Ekstreme appeller
Det ekstreme været fører til at FN oftere og oftere må sende «flash appeals». Dette er internasjonale appeller FN sender ut når de mener et område har akutt behov for humanitær bistand.
Allerede nå i år har de slått sendt ut flere slike appeller enn noen gang før.
12 av 13 appellene i år har vært knyttet til klimakatastrofer som flommer, tørke, orkaner og sykloner.
Allerede i 2003 hadde klimaendringene ført til 25 millioner mennesker var flyktninger.
Innen 2050 kan mer enn 150 millioner mennesker være klimaflyktinger, mener New Economics Foundation (NEF).
Les mer om klima på NRK.no:
Rammer de fattigste
FNs klimapanel, IPCC har lenge sagt at forutsetningene for å takle klimaendringene er så forskjellige at kløften mellom rike og fattige vil øke.
Forsker Andrew Simms ved NEF mener FNs Tusenårsmål om halvert fattigdom innen 2015 er utenfor rekkevidde på grunn av klimaendringene.
Mens det brukes milliarder på å subsidiere forurensende industri går det lite penger på å hjelpe den fattige delen av verden å tilpasse seg klimaendringene, påpeker han.
Nicholas Stern la sammen med andre økonomer fram en rapport som rystet vestlige ledere høsten 2006.
Foto: ALASTAIR GRANT / APMaten tørker bort
Tidligere sjef i Verdensbanken, Nicholas Stern, la i fjor høst fram en rapport på oppdrag fra den britiske regjeringen.
Han slår fast at klimaendringene truer med å frata folk basiselementene for å leve: Tilgang til vann, matproduksjon, mulighet for god helse, bruk av land og et godt miljø.
Sviktende avlinger, spesielt i Afrika, kan føre til at flere hundre millioner mennesker mister muligheten til å skaffe seg nok mat.
Sternrapporten viste verden at det lønner seg å kutte utslippene kraftig og sette i verk tiltak for å unngå de verste katastrofene.
Prislappen ved å la være å handle vil være større enn prisen for å gjøre drastiske endringer nå, mener økonomene bak rapporten. De frykter et økonomisk krakk verre enn på 1930-tallet.
Land under vann
Havnivået forventes å stige og hyppigere stormer vil forverre situasjonen langs kysten.
16 av verdens 19 såkalte megabyer ligger på kysten. Kun fire av dem er i den vestlige verden.
200 millioner mennesker vil bli tvunget på flukt når store befolkningssentra blir lagt under vann som følge av stigende havnivå, i følge Sternrapporten.
Fattige mennesker i land som Bangladesh, India og Egypt vil bli særlig hardt rammet.
Tropiske områder og statene som vil bli hardest rammet er de som har minst mulighet til å beskytte seg. Her mangler ofte befolkningen steder å flykte, kan vi lese i Røde Kors World Disasters Report (2002).
Røde Kors og FN melder om stadige flere klimakatastrofer. Bildet er fra flommen i Sør-Kina i høst - den verste på tiår.
Foto: STR / AFP- Revurder flyktningepolitikken
IPCC har anslått at så mye som 17,5 prosent av Bangladesh landmasser kan forsvinne i havet.
Landet er blant de mange som har advart de vestlige landene mot å la være å kutte klimagassutslippene.
Og om å revurdere sin innvandringspolitikk.
- Omtrent 20 millioner mennesker vil bli økoflyktninger. Hvor skal vi flytte en så stor befolkning? Det er en utrolig oppgave. Folk vil forsøke å flytte oppover i landet. Men det er ikke nok plass til dem, sa Bangladesh miljøminister i en appell for noen år siden.
- Hyklerisk
Det er vår vestlige livstil som står for størstedelen av klimautslippene, mener forsker Andrew Simms.
Han sier Vestens holdning til flyktninger og klimatrusselen er hysterisk.
- Det kommer til å bli den største enkeltfaktoren som tvinger folk til å flykte verden over. Mennesker i fattige, sårbare land betaler med sine liv for vår livsstil.
Kilder:
