Fem ting du ikke visste om høytrykk

Det skrur på smilet får frem livsnyteren i deg. Men hva mer vet du egentlig om høytrykk?

Bilder av finværet august 2015 #YRno

NYTELSE: Finværet gir mange flotte motiver for flinke fotografer. Her er utvalg bilder merket #YRno på Instagram.

Foto: @birhan90, @ingunn_i_h, @uvlegutt, @siriwhi, @maritelisa

Endelig har finværet kommet til hele Norge og kalde, bleike kropper tiner sakte opp i solvarmen. Et gedigent høytrykk har plassert seg over Skandinavia og det er dette vi kan takke for det fine været.

1) Høytrykk gir fint vær fordi ...

Det er ikke uten grunn at vi jubler når meteorologene varsler høytrykk – for dette gir stort sett fint vær med lite vind. Ingen myte der, altså!

De mange bildene som strømmer inn til Yr (merket #YRno) viser hvordan finværet preger hele landet akkurat nå. Se bare hvordan blikkstille hav og (nesten) skyfri himmel nytes av badeglade på Senja:

Kaster vann med håret

SENJA: Stille hav, stille himmel og en eksplosjon av energi.

Foto: @eidhaugen

Et høytrykk gir ikke bare mindre vind enn et lavtrykk. Det gir også mye mindre skyer:

I et lavtrykk stiger lufta opp, den avkjøles og vanndamp blir til dråper, skyer og regn. I et høytrykk er det omvendt. Her synker lufta ned mot bakken. På sin ferd nedover blir lufta varmet opp og fuktigheten blir redusert (varm luft holder på mer fuktighet enn kald luft). Dermed er det duket for mer eller mindre skyfri himmel!

2) Gir ofte tåke

Mellom alle godværsbildene kommer også tåkebilder sigende. Det er ikke tilfeldig.

Tåka følger ofte høytrykket som hånd i hanske, og kan være ganske irriterende når du vet at sola egentlig skinner fra skyfri himmel.

Forklaringen er at lufta i et høytrykk synker ned og treffer en varm og fuktig flate. Da kan det dannes lave skyer, altså tåke. Fordi det ofte blåser lite når det er høytrykk kan det også ta tid før tåken forsvinner.

Tåke

MØRE OG ROMSDAL: En vakker morgen med tåkekledd landskap. Tåken har særlig oppstått nordover i landet denne uken.

Foto: @evafrisnes / Instagram

3) Varmt om sommeren, kaldt om vinteren

At høytrykk gir kald vær om vinteren, mens det ofte blir varmt om sommeren, er heller ingen myte.

Forklaringen handler om sola og hvor mye den slipper til. Om sommeren er den lenge oppe og tilfører mye varme. Om vinteren har vi få soltimer. I tillegg blir varmetapet fra bakken større dersom den er dekket med snø. Hvite overflater sender solstrålene tilbake ut i atmosfæren mens mørke overflater absorberer dem.

Vinter

VINTER: Høytrykk om vinteren betyr ofte kaldt vær. Snø bidrar til å reflektere solstrålene slik at de ikke får varmet opp bakken.

Foto: UWE LEIN / AP

4) Så kraftig kan et høytrykk bli

Lufttrykk måles i hektopascal (hPa). Tallet sier noe om hvor tung lufta over hodet ditt er:

  • Et normalt lufttrykk ved havoverflaten er 1013 hPa.
  • I sentrum av velutviklede høytrykk er lufttrykket 1025–1050 hPa.
  • I sentrum av velutviklede lavtrykk er lufttrykket 970–980 hPa
  • Verdens høyeste lufttrykk ble målt i Tonsontsengel, Mongolia i desember 2001: 1085 hPa.
  • Verdens laveste lufttrykk ble målt under tyfonen Tip som oppstod i Stillehavet i 1979: 870 hPa.

Ifølge meteorologens værkart på Yr vil trykket torsdag 20. august ligge på 1025 hPa.

Les mer i Store norske leksikon og på wikipedia.

5) Lufta rundt høytrykket beveger seg med klokken

Lufta på den nordlige halvkule dreier mot høyre på grunn av jordas rotasjon (corioliseffekten). Derfor strømmer alltid luftmassene rundt et lavtrykk mot klokken, mens lufta rundt et høytrykk går med klokken.

Les mer: Derfor snurrer lavtrykkene.

Høytrykk og lavtrykk, med vinden i ryggen

MOT OG MED KLOKKEN: Lufta blåser inn mot sentrum av lavtrykket og tar mot høyre. Lufta blåser ut fra høytrykket og tar til høyre.

Foto: Illustrasjon, Meteorologisk Institutt

Les mer om høytrykk og lufttrykk i Meteorologileksikonet.