Ekstremværet Sondre treffer Vestlandet

Ekstremværet «Sondre» treffer Vestlandet på fredag, og fører med seg svært høy vannstand og full storm fra Sogn til Nordmøre.

Storm ved Stad i Sogn og Fjordane
Foto: Bickhardt, Thomas / SCANPIX

Meteorologisk institutt sendte ut ekstremværvarsel i kveld, klokken 21:30. Varselet gjelder høy vannstand. Ekstremværet har fått navnet «Sondre», og gjelder for Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Varselet lyder: For strekningen Sognefjorden - Kristiansund er det fredag, omkring kl 13 lokal tid, ventet svært høy flo, fra 60-75 cm over verdiene gitt i tidevannstabellene. Dette sammen med vestlig full storm medfører at høye bølger slår inn mot land på strekningen Sognefjorden - Ålesund.

Høy vannstand - høye bølger

Det er naturlig springflo i morgen, i tillegg til at lavtrykket virker på havet. Sist med ikke minst bidrar den sterke vinden til å stue opp vannet, slik at vannstanden stiger. Vinden vil også gi høye bølger, og den høye vannstanden bidrar til at strandsonen blir mer utsatt for bølgene. Meteorologene anslår en signifikant bølgehøyde på rundt 11 meter ytters på kysten, hvilket vil si at bølgetoppene kan bli atskillig høyere. Det er ventet enda høyere bølger ute på åpent hav.

I skrivende stund er det sterk kuling på Kråkenes fyr, og liten kuling på Svinøy - som tidligere varslet. Det er ventet liten storm fra sør første del av natten før vinden dreier sørvest i morgen tidlig.

Hva er et ekstremvær?

Flere ganger om dagen utarbeider Meteorologisk institutt varsler om værutviklingen de nærmeste dagene. Hensikten med varslene er at enkeltpersoner, næringsliv og offentlige myndigheter skal kunne bruke dem til å planlegge virksomheten sin.

En sjelden gang kan været utgjøre en fare for liv og verdier. Meteorologisk institutt er pålagt å varsle spesielt om slike værforhold, slik at myndighetene kan igangsette forebyggende tiltak.

Slike varsler kalles ”ekstremvarsler” og utarbeides etter en egen beredskapsplan. Værfenomenene som kan forårsake et slikt varsel er:

  • Sterk vind (storm)
  • Store nedbørmengder/endrede temperaturforhold, slik at det er fare for skadeflom.
  • Ekstremt stor snøskredfare over store områder
  • Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)

Det er ikke bare værtypen, men også området som rammes, som avgjør hvorvidt det skal sendes ekstremværvarsel. Vinden må feks. være sterkere i Troms for at det skal sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker på Østlandet.

Det er Meteorologisk institutts oppgave å navnsette de ekstreme værsituasjonene i Norge. Navnsettingen foregår etter anvisninger fra Verdens meteorologiorganisasjon ( annen hvert kvinne- og mannsnavn, alfabetisk rekkefølge etc.) Lista over navn som skal benyttes settes opp på forhånd, og den vakthavende meteorolog som utsteder ekstremværvarselet plukker rett og slett neste navn på lista.