Statsmeteorolog John Smits er lei av dårlig værjournalistikk.
Foto: John Smits«Nå blir det ekstremvær» og «her blåser det orkan», er flittig brukte overskrifter så fort det blir uvær.
– Det er skummelt å misbruke de meteorologiske begrepene. Særlig ordene ekstremvær og orkan. Det er forferdelig vær som gjør at liv og verdier kan gå tapt, sier Smits.
Han er lei av dårlig værjournalistikk og har kommet til oppgjørets time.
«Det blåser orkan i kastene»
Etter mye uvær i julen dukket ordet orkan opp i mange sammenhenger.
– Det er ingenting som heter at det blåser orkan i kastene. Det er et ikke-eksisterende begrep, og journalistene gjør seg selv til allmenn latter blant meteorologene når de skriver det, sier Smits.
Vinden er aldri like sterk hele tiden. Man måler vinden over en 10-minutters periode, og tar deretter gjennomsnittet av vindstyrken for perioden. Vinden kan da plasseres i Beauforts vindskala. Den kan kun brukes om middelvind og ikke vindkast.
– Vinden får først navn når den har vært målt i 10 minutter, mens et vindkast varer gjerne i 2–3 sekunder. Blåser det 33 meter per sekund skriver journalistene at det er orkan, mens vinden som ble målt i 10 minutter kanskje bare var på 25 meter per sekund, altså full storm. Folk lar seg påvirke av kastene, men man kan ikke bruke vindskalaen når man snakker om vindkast, forklarer meteorologen.
Nyttårsorkanen i 1992 er det sterkeste Meteorologisk institutt har målt i vindstyrke. Det ble også orkan noen steder under ekstremværet «Dagmar» i julen 2011.
«Det blåser mer enn orkan»
Ikke bruk ordet orkan med mindre middelvinden, altså gjennomsnittet etter 10 minutter, er over 32,7 meter per sekund, er meteorologens oppfordring.
Foto: Nils Blom... og det «blåser sterkere enn grensen for orkan», er setninger som er funnet i flere norske medier. – Hva er det? spør Smits.
– Det er ikke noe over orkan. Måler vinden et gjennomsnitt over 10 minutter på 32,7 meter per sekund eller mer er det orkan. Det er orkan selv om det blåser 60 meter per sekund.
I områder hvor det oppstår tropiske orkaner derimot klassifiseres orkanstyrken fra en til fem i Saffir Simpson-skalaen.
– Vi bruker ikke Saffir Simpson-skalaen i Norge for det holder med Beauforts vindskala. Når det er orkan blir det enorme skader uansett, sier Smits.
«Nå blir det ekstremvær»
Kråkenes fyr er et av de mest værutsatte stedene i Norge og målte også orkan da «Dagmar» herjet.
Foto: Thomas Bickhardt / ScanpixDet finnes ekstremvær, men kun når Meteorologisk institutt varsler det.
– Når hagestolene blåser over ende og det ser litt rotete ut er det ekstremvær for journalistene, sier Smits.
Ekstremvær er et meteorologisk begrep forbudet med omfanget av et vær. Da er det fare for at liv og verdier går tapt, og uværet får navn.
– Vi lager varsel om ekstreme værforhold og da gjelder det vær som gjør stor skade og er farlig. Da sender vi ut varsel om ekstremvær for å forberede befolkningen. Når journalister misbruker ordet ekstremvær i andre situasjoner er det svært uheldig, sier Smits.
Ekstremvær eller ekstremt vær?
– Det er forskjell på ekstremvær og ekstremt vær, sier Smits.
Ordene kan være lette å mikse, og det er viktig å holde tungen rett i munnen når man skriver om vær.
– Ekstremt vær er vær som kan plasseres langt unna det som er vanlig. 35 varmegrader eller 50 kuldegrader i Norge kan være ekstremt vær. Eller det kan komme ekstremt mye regn. Men det er relativt udramatisk i forhold til ekstremvær som kan være svært farlig. Disse begrepene blandes sammen av mange.
Bruk derfor aldri ordet ekstremvær med mindre Meteorologisk institutt har varslet det.
«Det er spådd snø»
Meteorologene varsler og melder vær. De er ikke spåmenn eller spåkoner.
Foto: Arne Vik– Skal du ha et godt forhold til meteorologene innleder du ikke med å snakke om å spå været. Det er et dårlig utgangspunkt, sier Smits.
Meteorologene spår aldri været. Værvarslene er et resultat av innsamlet observasjon, behandling i tunge regnemaskiner og kvalifisert vurdering av resultatet.
– Vi sitter ikke og ser kaffegruten boble. Vi varsler været, sier meteorologen.
Værprofetene derimot spår været ved å lese tegn i naturen.
Monstervær
Monsterregn, monsterbølge og monstervind er ord som er brukt i medier.
– Monstertemperarturer kommer vel også etter hvert. Det har jeg ikke lest enda. Men hva gjør en monsterbølge? Jeg aner ikke, sier Smits.
«Monsterværene» har ingen meteorologiske definisjoner, men Smits har tatt seg friheten til å definere i hvert fall ett av dem.
– Etter de store nedbørsmengdene på Vestlandet som blant annet utløste skredet på Hatlestad terrasse i 2005 laget jeg en uoffisiell definisjon på monsterregn. Da måtte det komme mer enn 200 millimeter nedbør i løpet av et døgn.
«Nå kommer sibirkulda»
– Sibirkulde-oppslag er tabloid møl, sa John Smits til NRK.no for et år siden.
Foto: Faksimile fra DagbladetUttrykk som «sprengkulde» og «sibirkulde» bør kun brukes når temperaturen kryper under minus 40 grader, ifølge Smits.
– Hvis man skal snakke om sibirkulde eller Sahara-varme, da er det på nivå med det været man har på det stedet. I Sibir kan det være steinkaldt med minus 50 og 60 kuldegrader. Da blir minus 30 reineste mildværet, sier han.
I fjor gikk Smits hardt ut mot Dagbladet da de skrev på sin forside «BRRRR! Norge fryser. Så lenge varer SIBIRKULDA».
«Nå blir det sydenvarme og hetebølger»
– Hvis man skal snakke om sydenvarme må det være på nivå med det været man opplever i Syden. På sommeren og ettersommeren må det være temperaturer over 30-tallet, sier Smits.
Journalistenes definisjon av hetebølge er nok ikke like streng som meteorologenes.
Foto: Victor Calhoun / APDet finnes mange definisjoner på hetebølger og varmebølger. Den internasjonale definisjonen er «Når mer enn 5 dager på rad ligger minst 5 °C over maksimumstemperaturnormalen fra normalperioden 1961 - 1990».
– Men med denne definisjonen kan man operere med hetebølger på vinteren i Norge om temperaturen hopper fra -4 til 1 plussgrad.
I Norge brukes ofte den svenske definisjonen som er «fem dager på rad med over 25 grader.» Smits derimot sverger til den nederlandske definisjonen av hetebølge.
– Det må være minst 5 dager på rad med 25 grader eller høyere og av de minst 5 dagene skal 3 dager ha 30 grader eller mer. Man bør i hvert fall se 30-tallet før man snakker om hetebølger, sier Smits.
