Dette er klimaforskerne uenige om...

Klimaforskerne er uenige om mye. Men mest av alt er de enige, sier Bjørn Samset ved Cicero senter for klimaforskning. Nå har han laget liste for å vise vei i klimajungelen.

– Forskerne er dønn enige om grunnlagsfakta. Det kan ikke engang Siv Jensen si noe på, sier Samset og sikter til finansministerens utsagn om at klimaendringene ikke er skapt av mennesker.

– Spørsmålet er avklart

Ser man på helheten handler det ikke om tro, påpeker Samset. FN sitt klimapanel er mer enn 95 prosent sikre på at klimaendringene er skapt av mennesker.

– Spørsmålet er avklart. Men jeg forstår at det er mye forvirring rundt hva vi vet og ikke vet, sier Samset.

Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret, gir sin tilslutning til Samsets liste og har følgende tips til deg som synes det er komplisert.

– Du må fokusere på det sikre og storstilte bildet. Det er ingen tvil om at vår aktivitet gir et endret klima og at konsekvensene blir dramatisk negative.

Dette er forskerne enige om

– Når det gjelder fremtiden kan du være optimist eller pessimist, men når det gjelder grunnlagsfakta er vi dønn enige, sier Samset og lister opp det han kaller etablerte sannheter. Selv innenfor disse punktene finnes det diskusjoner rundt detaljer, legger han til.

1) Verden blir varmere. Over hundre år med målinger viser at temperaturen globalt har økt med rundt 0,8 grader.

Debattene handler om hvordan man måler temperatur i byer og hva vi kan gjøre med de delene av verden hvor det ikke finnes målestasjoner, som Arktis og Antarktis.

– Uansett hvordan vi regner på det blir resultatene de samme, sier Furevik.

2) Klimaet endrer seg fra øverst til nederst. Forskerne observerer endringer fra høyt oppe i atmosfæren til bunnen av havene.

– Vi ser endringer over hele fjøla og det går raskt, kommenterer Samset.

– Det er mer energi som går inn enn ut av atmosfæren. Det er havene som lagrer mye av den ekstra energien, legger Furevik til.

3) Endringene i klimaet skyldes i hovedsak økt drivhuseffekt.

– Men ikke misforstå, understreker Furevik, for drivhuseffekten er et naturlig fenomen. Uten den hadde temperaturen på kloden vært 18 minusgrader og ikke 15 plussgrader. Problemet oppstår når effekten blir sterkere som følge av klimagassutslipp.

4) Den økte drivhuseffekten er skapt av mennesker. Det er særlig utslipp av klimagassen CO₂ som forsterker drivhuseffekten.

5) Sola er ikke årsak til klimaendringene. Ifølge Samset er dette noe forskerne har jobbet mye med. Sola er viktig for klimaet på jorda og har stått bak store endringer som for eksempel Den lille istiden.

– Dette er endringer som bruker lang tid på å virke, men de siste 150 årene har sola vært nesten dønn konstant og effekten på klimaendringene er liten, sier Samset.

– Sola går i en syklus på 11 år og den finner vi igjen i målingene. Men utover det har det ikke vært noen endring på sola, legger Furevik til.

6) Klimamodellene virker. En klimamodell er en måte å gjenskape fortidens klima på, og de brukes for å vise hvordan klimaet kan bli i fremtiden.

Det er fysikkens lover som ligger til grunn, utdyper Furevik.

– Vi kjenner mesteparten av de fysiske lovene, og modellene er bedre på det store bildet enn på liten skala. Når det gjelder fremtiden er det ikke modellene, men våre utslipp av klimagasser, som skaper størst usikkerhet, sier Furevik.

Dette er forskerne ikke enige om

Det finnes saker som får forskerne til å tenne på alle plugger og diskutere så bustene fyker. Noen opplever til og med å bli uglesett for det de sier og gjør, sier Samset og forteller at også han og kollegene på Cicero opplever dette.

Her er noen av sakene som kan bringe en ellers fattet forsker ut av fatning, ifølge Samset og Furevik.

1) Klimafølsomhet: Vi vet hvor store utslippene har vært, men vi vet ikke sikkert hvordan klimaet reagerer på utslippene, altså hvor følsomt klimaet er.

– Spørsmålet er om det er en trehjulsykkel som triller lett av gårde eller om det er en semitrailer som er mer vanskelig å få fart i. Vi har endret på klimaet men vet ikke hvor mye varmere det vil bli fremover, sier Samset som forteller at blant annet ulike partikler i atmosfæren kan bidra til å kjøle ned klimaet.

– Vi vet ikke hvor stor oppvarmingen bli om vi dobler mengden CO₂, sier Furevik som også nevner de mange partiklene som en joker i dette mysteriet. Flere partikler i lufta kan igjen gi skyer som beskytter mot solinnstråling.

Noen forskerne vil trekke følsomheten høyt opp mens andre vil trekke den ned. Det store flertallet ligger et sted på midten.

– Er følsomheten lav har vi litt bedre tid og kan bruk litt mer olje. Er den høy så sliter vi, for da er vi allerede forbi det punktet hvor det blir dramatisk, sier Samset.

2) Hvor ille blir det egentlig? Forskere kan akseptere høy klimafølsomhet, men likevel stille spørsmålet: Hva blir effektene? Særlig økonomer er opptatt av dette, og noen mener at det er billigere å «stå'an av» enn å sette i gang kostbare tiltak, ifølge Samset.

Tore Furevik mener at dette ikke lenger er like kontroversielt.

– De fleste ser at konsekvensene blir så store at det er helt uoverskuelig. De negative effektene ser nå ut til å være mer kostbare enn vi trodde for noen år siden. Samtidig har fornybar, klimavennlig energi blitt billigere.

3) Partikler i lufta og på bakken – hva betyr egentlig disse? Et eksempel kan være sot. Den er mørk, tiltrekker seg varme og bidrar til oppvarming, men hvor stor er egentlig effekten?

– Her går det ganske høye bølger og vi i Cicero får passet påskrevet når vi trekker ned effekten av sot. Mange land rapporterer før klimatoppmøtet i Paris at de skal bruke sotreduksjon som et av sine tiltak. Men hvis sot ikke er viktig er dette et blindspor, sier Samset og legger til at dette kun er ett eksempel på en av flere diskusjoner som pågår.

4) Havsirkulasjonen: Tore Furevik er på sin side opptatt av hva varmetransporten i havet kan bety for klimaet. Endringer i Golfstrømmen kan for eksempel bety mye for hvordan iskanten beveger seg.

– Vi vet ikke nok i dag til å si hvordan det vil endre seg i fremtiden og hvordan det vil påvirke oss, sier Furevik.

5) Lavtrykksbanene: Kanskje finner de ville og våte lavtrykkene ut at de i fremtiden skal legge banen lenger sør for Norge? Eller lenger nord? Det har i så fall mye å si for vær og vind her hjemme, forklarer Furevik.

Det er også stor usikkerhet rundt monsuner i India og Afrika, avslutter forskeren.