Desperat jakt på klimakur

Gjødsel i havet, solskjerm i verdensrommet og støvsuger i atmosfæren. Dette er ikke science fiction.

Solskjermer i verdensrommet

KREATIVE LØSNINGER: Solskjermer i verdensrommet kan være et bidrag til å minke følgene av klimaendringene, mener professor Jón Egill Kristjánsson ved Universitetet i Oslo.

Foto: Roger Angel

Risikable metoder for å senke jordas temperatur kan bli siste utvei i kampen mot klimaendringene, frykter forskere. Gigantiske solskjermer i verdensrommet diskuteres i fullt alvor som et mulig miljøtiltak.

Andre muligheter er å forsøke å lage flere skyer, gjødsle havet for å spre alger som spiser CO2, eller å suge klimagasser ut av lufta.

Science fiction?

Forslagene høres kanskje mest ut som science fiction, men de er gradvis kommet høyere på dagsordenen i seriøse forskermiljøer.

Årsaken er de enorme globale klimagassutslippene, som verdens politikere så langt ikke har villet eller klart å gjøre noe med.

– Vi har ekstreme, ukontrollerte utslipp av CO2. Problemet med klimaendringene har vi kjent til i over 20 år, og likevel har vi ikke gjort noe, sier Jón Egill Kristjánsson, professor i meteorologi ved Universitetet i Oslo.

Kan ha bivirkninger

Jon Egill Kristjansson

– Metodene har potensielt farlige bivirkninger. Samtidig kan det være farlig å ikke gjøre noen ting, sier Jón Egill Kristjánsson, professor i meteorologi ved Universitetet i Oslo.

Foto: Gudmund Dalsbø

Til tross for Kyoto-avtalen og mange år med intrikate klimaforhandlinger har utslippene bare fortsatt å øke - med unntak av en mulig nedgang i år på grunn av krisen i verdensøkonomien.

Og etter hvert som frykten for dramatiske klimaendringer er blitt større, har forslagene om global temperaturregulering fått mer oppmerksomhet.

– Metodene har potensielt farlige bivirkninger. Samtidig kan det være farlig å ikke gjøre noen ting, sier Kristjánsson, som deltar i et EU-finansiert forskningsprosjekt som skal se nærmere på noen av de foreslåtte teknikkene.

Kalles geo-engineering

De er kjent under navnet geo-engineering på engelsk og har det til felles at de aldri er blitt prøvd ut i særlig grad. Derfor er det fortsatt usikkert om noen av metodene vil være effektive. Ingen vet heller hva de kommer til å koste.

Kristjánsson beskriver forslagene som desperate nødløsninger, men mener likevel at de ikke kan forkastes og at det er nødvendig å forske på dem.

Trenger kunnskap

Også det ærverdige vitenskapsakademiet Royal Society i Storbritannia har tatt til orde for mer forskning på temaet.

Tidligere i høst presenterte Royal Society den mest omfattende rapporten om geo-engineering så langt, og en av konklusjonene var at det trengs mer kunnskap.

– Vi ville ikke gjort jobben vår hvis vi ikke gjorde det vi kunne for å forstå potensialet, usikkerheten og risikoen knyttet til disse mulighetene i tide, sier professor Ken Caldeira ved amerikanske Stanford University til nyhetsbyrået AFP.

Jordens nye solbrille?

De ulike formene for geo-engineering kan være farlige på forskjellige måter. Et eksempel er risikoen for at en gigantisk «solbrille» i verdensrommet blir for kraftig, slik at vi får global nedkjøling i stedet for oppvarming.

Et annet forslag går ut på å spre svovelpartikler i atmosfæren som skal hindre noen av strålene fra sola i å nå jorda. Men det er en risiko for at partiklene skader ozonlaget, som beskytter mennesker og dyr mot kreftfremkallende ultrafiolett stråling.

Luftig visjon

Royal Society tror teknikker for å suge CO2 ut av lufta er tryggere enn å prøve å stanse solstråler på vei mot jorda.

Jón Egill Kristjánsson mener på sin side det er interessant å se nærmere på skip som kan sprøyte opp vanndråper i lufta for å danne flere lavtliggende skyer. De vil igjen kunne hindre en del av energien fra sola i å nå jorda.

– Et tillegg til utslippskutt

Tilhengere av geo-engineering understreker at teknikkene ikke må bli en erstatning for kutt i klimautslippene, men brukes som et ekstra tiltak dersom det viser seg at den globale oppvarmingen er i ferd med å løpe løpsk.

Miljøvernere er likevel bekymret for at satsing på global temperaturregulering vil svekke politikernes motivasjon til å redusere utslippene av CO2.