Derfor lyner og tordner det

Det buldrer og blitzer fra himmelen. Slusene åpner seg for fullt og du søker ly. Men hvorfor lyner det? Og hvor kommer buldrelydene fra?

Tordenvær i Oslo

TORDEN: Dette er typiske skyer som gir torden. De kalles Cumulonimbus.

Foto: Meek, Tore / SCANPIX

I august har mange steder i Norge fått kraftig tordenvær. Yr.no har fått flere spørsmål fra brukerne om hvorfor værfenomenet oppstår.

– For at det skal dannes tordenskyer må vi ha veldig ustabile værforhold. I tillegg må bakken være varm og vi må ha tilførsel av fuktighet. Når alle disse kriteriene er til stede kan det bli tordenvær, forteller statsmeteorolog Bjart Eriksen.

Slik oppstår tordenbyger

Statsmeteorolog Bjart Eriksen

Statsmeteorolog Bjart Eriksen forklarer hvordan lyn og torden oppstår.

Tordenbygene oppstår typisk på ettermiddagen på varme sommerdager når solen har varmet opp bakken hele dagen.

– Grunnen til at det er oftest er torden på ettermiddagen er fordi det tar tid å varme opp bakken. Den varme luften stiger da oppover, gjerne helt opp til 10 kilometer. Da kan vi få en høy sky som strekker seg fra én kilometer over bakken til 10 kilometer, forklarer Eriksen.

Disse skyene gir torden

tordenvær i Bergen

Disse tordenskyene passerte i løpet av et par minutter i Bergen en ettermiddag sommer.

Foto: Instagram/yrbilder

Skyer som kan gi tordenvær kalles bygeskyer, eller på latin Cumulonimbus.

De latinske navnene beskriver hvordan skyene ser ut. Cumulonimbus betyr direkte oversatt «haug» og «regn».

Farlig for flytrafikk

Cumulonimbus-skyene, altså tordenskyene, er de mest kritiske skyene for flytrafikken.

– Inne i disse skyene som kan bli opp mot 10 kilometer høye er det mye luft som går fort oppover. Kommer et fly inn i en sånn sky vil det få et skikkelig løft. Småfly passerer aldri slike skyer men vil finne en vei rundt skyen, mens store rutefly kan passere uten for mye turbulens.

Lynet – en gnist eller flamme

Inne i denne skyen er det store temperaturforskjeller. Strukturen på toppen og bunnen av skyen er ulik, og det er her kampen begynner.

LYN OG TORDEN

Når skyene blir elektrisk ladet oppstår lynet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– I bunnen av skyen er det vanndråper mens i toppen er det iskrystaller og faste partikler. Når man har ulik struktur på bunnen og toppen av skyen får du ladningsforskjeller, pluss og minus. De vil prøve å utjevne alt som er i ubalanse i skyen, forklarer Eriksen.

Skyene blir elektrisk ladet, og når denne spenningen blir for stor utløses det en gnist mellom de to områdene, altså et lyn.

Ikke alltid lynet slår ned

Lynet kan slå ned flere tusen ganger i løpet av en dag dersom tordenbygen er kraftig. Men ofte treffer ikke lynet bakken.

– Noen ganger lyner det inne i skyen, mens andre ganger treffer lynet bakken. Lynet vil alltid velge den korteste veien, og ofte er det ned til bakken i stedet for inne i skyen, sier Eriksen.

Derfor braker det

Når det lyner frigjøres det store mengder energi. Vi ser det bare i form av et blink.

– Lynet oppstår i løpet av et kort millisekund. Når det lyner vil luften oppvarmes men avkjøles igjen like fort. Det er denne temperaturendringen som fører til lydbølger som lager tordenbrakene vi hører.

Lydhastigheten er circa 1000 kilometer i timen, altså rundt 330 meter per sekund.

Avstanden til lynet kan måles ved å telle sekunder fra du ser lysglimtet til du hører torden. Tar det tre sekunder fra lynet sees til lyden høres er lynet rundt én kilometer unna.

Kan lyne og tordne året rundt

I Norge er lyn og torden et typisk sommerfenomen, men det kan også oppstå i andre årstider.

Lyn og torden

Den hender at det lyner på høsten på Vestlandet og i Nord-Norge.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

– Tordenvær er et typisk innlandsfenomen på Sør- og Østlandet på sommeren. Men det kan også forekomme på kysten. På Vestlandet og i Nord-Norge er det ikke så store sesongvariasjoner siden tordenvær også oppstår i forbindelse med lavtrykk på høsten og vinteren, sier Eriksen.

Være inne eller ute?

Hvis du er inne kan du føle deg ganske trygg. Hold deg unna fasttelefonen, er det eneste rådet fra meteorologen. I tillegg kan det være lurt å trekke ut støpsler og tv-antenner fra veggene, så blir ikke utstyret skadet.

Dersom du er ute, kan dette være greit å tenke på:

  • Ikke gå inn under trær for å unngå å bli våt.
  • Ikke vær på steder der hodet stikker opp og blir det høyeste punktet, f.eks. på en åpen slette eller på en fjellvidde. Da er det lurt å legge seg ned i terrenget.
  • Ikke dra på fisketur når det tordner. Du kan fungere som lynavleder; lynet kan ta veien om deg til vannet.
  • Ikke bad. Ute i vannet er hodet høyeste punktet, og kan være det punktet som lynet går igjennom på sin vei til bakken.
  • Er du ute i båt kan det være greit å komme seg til land, selv om det forholdsvis sjelden forekommer skader i denne sammenheng.

Her er du aller tryggest!

Det tryggeste stedet du kan oppholde deg når det lyner, er i en bil.

Dersom lynet treffer bilen følger det karosseriet utvendig og videre til bakken. Det smeller selvsagt kraftig og ofte punkterer bilen også, men inni er det helt trygt.

Neste gang det tordner kan du altså sette deg i bilen og se på det fine skuespillet som naturen presenterer.