Derfor blir det ettermiddagsbyger

Hele familien har benket seg rundt hagebordet og grillmaten har akkurat kommet på tallerkenen.

I det du setter gaffelen i maten åpner slusene seg og alle må rømme under tak. Tordenværet braker løs like i nærheten, men kort tid etterpå er det over.

Typisk på varme sommerdager

Regnbygene og tordenværet kommer typisk på ettermiddagen på varme sommerdager, gjerne når solen har steikt hele dagen.

– På slike dager vil sola varme opp bakken og lufta ved bakken. Denne lufta vil stige og føre med seg fuktighet oppover. Om det er nok vertikal bevegelse i lufta vil det bygges opp skyer, forklarer statsmeteorolog Anne Solveig Andersen.

Fra strålende sol til skyer

En strålende fin og varm sommerdag kan derfor ende med en regnbyge.

– Skyene kan vokse seg til bygeskyer med nedbør, og er som regel størst når det er mest oppvarming som er utpå ettermiddagen. Derfor blir det ofte kalt ettermiddagsbyger, forklarer meteorologen.

Kan utvikle seg til lyn og torden

– Dersom lufta er ustabil nok og oppvarmingen er tilstrekkelig kan disse skyene utvikle seg til tordenskyer, sier Andersen.

Det som da skjer er at vanlige skyer med kald og tørr luft siger ned og treffer varm og fuktig luft som er på vei opp fra bakken.

Skyene blir elektrisk ladet, og når denne spenningen blir for stor utløses det en gnist mellom de to områdene, altså et lyn.

• Se! En lokal tordenbyge i rekordfart

Derfor lager torden lyd

Lynet varmer opp lufta rundt seg svært fort, og når den varme lufta blir avkjølt trekker den seg raskt sammen igjen.

Når luften utvider seg og trekker seg sammen utgjør det små partikler i lufta som begynner å vibrere, og det er disse lydbølgene vi hører som torden.

• Les også: Hvilke skyer gir tordenvær?

Kan også bli vind

Ved kraftige byger kan vi oppleve økende vind ved bakken. Vinden kan kort tid før eller etter en bygesky bli sterkere.

– Om det er kraftige tordenskyer som nærmer seg, kan vindøkningen skje flere minutter før nedbøren og tordenværet kommer, sier Andersen.