Derfor bommer yr.no på bygene

Både meteorologene og yr.no får kritikk for at de bommer med regnbygene på Østlandet og på innlandet i ustabilt sommervær.

– Men det er nesten umulig å si hvor og når bygene vil treffe litt fram i tid, både for meteorologer og værmodeller, forklarer statsmeteorrolog Terje Alsvik Walløe.

• Slik får du det beste varselet! Se lenger ned i artikkelen

Får kritikk

I TV-, radio- og tekstvarselet plasserer meteorologene sjelden bygene lokalt, men varsler bygevær for større områder.

Vi kan derfor få følelsen av at de helgarderer seg ved å varsle både sol, sky og regn over for eksempel hele Østlandet.

– Dagen i dag er et godt eksempel. Jeg er helt sikker på at det kommer byger på Østlandet. Men jeg kan ikke se hvor og når de vil treffe, sier meteorologen.

yr.no er en automatisk tjeneste som baserer seg på datamodeller, og varsler lokalt. Også dette kan bli feil i ustabilt sommervær.

• I fjor sommer ble regnvarslene bedre

– Ikke ta symbolene bokstavelig

Om vinteren kommer bygene i store nedbørssystemer som meteorologene kan følge med på lang tid i forveien. Sommerbyger har langt mindre utstrekning og mye kortere levetid.

Alsvik Walløe sammenligner varsling av sommerbyger med vann som du setter til koking.

Du vet at vannet vil boble når det koker, men du vet ikke akkurat hvor de forskjellige boblene vil treffe i vannoverflaten.

– I slikt vær kan folk få et litt urealistisk bilde av hvor gode vi meteorologer er når de sjekker yr.no. Ingen meteorolog eller værmodell kan med sikkerhet fortelle akkurat hvor og når bygene treffer. Derfor kan man ikke bruke symbolene på yr.no så bokstavelig i dette været, sier statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe.

Et sommerfenomen

På Østlandet er byger et sommerfenomen. Der er det nesten aldri bygevær resten av året, slik som på Vestlandet og i Nord-Norge.

Om sommeren varmer solen opp bakken, og deretter luften over bakken. Den varme luften er lettere enn kald luft, og stiger derfor til værs.

– Når den stiger, avkjøles den, og blir til skyer og regn, forklarer meteorologen.

Du kan gjenkjenne slike bygeværsskyer, Cumulus-skyer. De er flate på undersiden, og ligner et blomkålhode på toppen.

Store lokale forskjeller

I forrige uke kom det en voldsom byge i Hallingdal, som førte til ras på Bergensbanen.

Det er vanskelig å si hvor mye regn som kom, fordi Meteorologisk Institutts nærmeste målestasjoner er på Geilo.

Den ene av de to stasjonene, Oldebråten, registrerte 40,7 millimeter regn. Dette er den som ligger nærmest rasstedet. Den andre stasjonen på Geilo målte kun 14,3 millimeter nedbør.

– Det som kjennetegner disse sommerbygene, er at de er veldig lokale, kan være veldig kraftige – gjerne med torden og hagl. De kan oppleves som voldsomme og dramatiske, sier Alsvik Walløe.

Gode tips

yr.no har værradarer som viser hvor regnet befinner seg akkurat nå. Statsmeteorologen oppfordrer folk til på se på disse i tillegg til varselet.

– Leser du i tillegg tekstvarslet, vil du få et godt bilde på hvordan været blir, sier han.

Værradaren over deler av Østlandet er beklagelig, og ironisk nok, slått ut av en sommerbyge med tordenvær. Meteorologisk Institutt jobber med å få den tilbake i drift.

• NRKbeta: Hold deg tørr med værradaren på yr.no

Bedre vær

Heldigvis går det mot mer stabilt vær uten byger i Sør-Norge i dagene fremover, så da blir det lettere både for yr.no, meteorologer og for feriefolket.

• Et mini-høytrykk over Sør-Norge