I dag er det Jan Ole, som stiller dette gode spørsmålet til meteorologen. Det er riktig som at varmluft stiger. Men når den gjør det, kjemper den mot to ting som gjør at det likevel oftest er kaldere i høyden:
1. Luft kjøles ned når den stiger
All luft som stiger kjøles ned gjennom noe som kalles adiabatisk avkjøling. Det gjør at selv om den varme luften går oppover, så er det ikke nødvendigvis varmere høyere oppe. Når en stigende boble med varmluft er kjølt ned så mye at den er like kald som omgivelsene, så slutter den å stige.
2. Luft varmes opp nedenfra
Bare en liten del av solvarmen tas opp direkte i atmosfæren. Det meste fanges av bakken, som i sin tur varmer opp luften nedenfra. Jo lenger opp fra overflaten du kommer, desto svakere blir effekten.
Dette skjer så lenge overflaten er varmere enn luften, og det kan den bli selv om ikke solen skinner. For eksempel tar havstrømmene med seg varmt vann fra områder med mye sol til områder med mindre sol, og over land kan bakken holde på varmen en stund etter at solen forsvinner.
Begge disse mekanismene gjør livet vanskelig for varmluften, men det finnes håp!
Når varmluften vinner
Av og til blir overflaten så kald at den faktisk kjøler ned luften nedenfra i stedet for å varme den opp. Det skjer typisk i morgentimene etter en kald, klar natt når bakken stråler ut masse varme til verdensrommet uten at det kommer nok solstråling tilbake.
Da kjøles luften mest ned nærmest bakken. Den siger ned langs fjellsidene og legger seg i dalbunnen, mens den varmere luften fra høyere lag flyter oppå.
Dette kaller vi for inversjon. Det er mange interessante værfenomener knyttet til inversjon, men den gjør det også utfordrende å varsle riktig temperatur. Det kan du lese mer om her.
Lurer du på noe om været? Send ditt spørsmål til yrmeteorologen@met.no