Værmessig ble ikke sommeren 2016 mye å skryte av. Vestlendinger har måttet sluke den ene våte rekorden etter den andre. Heller ikke øst- og nordover i landet har folk opplevd stabile godværsperioder.
For andre år på rad har lavtrykkene lagt en grå demper på stemningen. Hva skjedde? Hvor blir det av superværet vi opplevde i 2014?
I en fersk rapport fra britiske forskere blir jetstrømmen utpekt som den store sommertyven. Men det er bare deler av historien.
Jetstrømmen ødela
Den ekstremt kraftige jetstrømmen blåser tusenvis av meter over hodene våre og bukter seg som en slange rundt den nordlige halvkule.
På undersiden av jetstrømmen henger lavtrykkene på som slips. Havner vi sør for jetstrømmen blir været ofte bra.
Havner vi nord for, eller midt under jetstrømmen, får vi lavtrykkene i fleisen. Det var dette som skjedde i år, og Vestlandet havnet i sentrum av det hele.
Det store premiespørsmålet er selvsagt: Hvorfor oppfører jetstrømmen seg slik?
Været har god hukommelse
Den nye rapporten fra University of Sheffield og Met Office viser at jetstrømmens oppførsel kan ha blitt bestemt lang tid i forvegen.
Det er tre faktorer som kan påvirke, ifølge forskerne:
- Havets overflatetemperatur her og nå: Påvirker hvor kraftig jetstrømmen blåser. En svak jetstrøm blir ofte bølgete.
- Solens oppførsel flere år i forkant: Variasjoner i UV-stråling påvirker hvor langt nord/sør jetstrømmen plasserer seg.
- Utbredelsen av sjøis i Arktis høsten i forkant: Påvirker også hvor langt nord/sør jetstrømmen plasserer seg.
Disse faktorene kan forklare 35 prosent av oppførselen til jetstrømmen, sier forskerne som nå øyner nye muligheter for å varsle fremtidens sommervær.
– Større forutsigbarhet kan få store samfunnsmessige, miljømessige og økonomiske fordeler, sier de britiske forskerne.
Har mest tro på sjøisen
– Veldig kult. Det er ikke overraskende at det finnes kilder til forutsigbarhet som vi så langt har gått glipp av, sier klimaforsker Stefan Sobolowski ved Bjerknessenteret i Bergen.
I likhet med Sobolowski er Rasmus Benestad (Meteorologisk institutt) åpen for bidrag som kan bedre langtidsvarslene om sommeren.
Den mest overbevisende forklaringen er endringer i sjøisen i Arktis, sier Benestad. Mindre is kan påvirke forhold i atmosfæren som igjen påvirker vindforholdene.
– Hvis vindens hastighet varierer fra sted til sted kan det få jetstrømmen til å krølle seg. På fagspråket heter det baroklinisk ustabilitet, sier Benestad.
Sobolowski er også opptatt av sjøisen i Arktis.
– Med tanke på den elendige sommeren kan den lave utbredelsen av sjøis sist høst være en mulig forklaring på hvorfor jetstrømmen har gått langt sør, vært svak og bølgete.
Samtidig trekker de begge frem den store usikkerheten knyttet til britenes funn.
– Selv om studien gir håp er det mye arbeid som gjenstår, avslutter Sobolowski.
Her er jetstrømmen akkurat nå
I animasjonen under kan du se hvor jetstrømmen befinner seg akkurat nå (det røde feltet):