Derfor ble sommerværet dårlig

Historien om årets sommervær kan ha startet langt borte, mange måneder tilbake i tid, ifølge ny forskning.

Paraplyen ble flittig brukt under regnværet i Bergen.

REKORDBYEN: Bergen kan smykke seg med tre nye nedbørsrekorder denne sommeren. Sommeren 2016 ble spesielt dårlig på Vestlandet men heller ikke i øst og nord har det vært lange godværsperioder.

Foto: Breistein, Emil / NTB scanpix

Værmessig ble ikke sommeren 2016 mye å skryte av. Vestlendinger har måttet sluke den ene våte rekorden etter den andre. Heller ikke øst- og nordover i landet har folk opplevd stabile godværsperioder.

For andre år på rad har lavtrykkene lagt en grå demper på stemningen. Hva skjedde? Hvor blir det av superværet vi opplevde i 2014?

I en fersk rapport fra britiske forskere blir jetstrømmen utpekt som den store sommertyven. Men det er bare deler av historien.

Jetstrømmen ødela

Den ekstremt kraftige jetstrømmen blåser tusenvis av meter over hodene våre og bukter seg som en slange rundt den nordlige halvkule.

Jetstrøm - varm værsituasjon

VARMT: På sørsiden av jetstrømmen er det varm luft fra tropene som regjerer.

Foto: Geir Ottar Fagerlid/ MET
Jetstrøm - kald værsituasjon

KALDT: På nordsiden av jetstrømmen er det kald luft fra nordpolen som regjerer. I år har jetstrømmen gått litt lenger nord enn du ser på denne grafikken (rett mot Vestlandet).

Foto: Geir Ottar Fagerlid/MET

På undersiden av jetstrømmen henger lavtrykkene på som slips. Havner vi sør for jetstrømmen blir været ofte bra.​

Havner vi nord for, eller midt under jetstrømmen, får vi lavtrykkene i fleisen. Det var dette som skjedde i år, og Vestlandet havnet i sentrum av det hele.

Det store premiespørsmålet er selvsagt: Hvorfor oppfører jetstrømmen seg slik?

Været har god hukommelse

Den nye rapporten fra University of Sheffield og Met Office viser at jetstrømmens oppførsel kan ha blitt bestemt lang tid i forvegen.

Det er tre faktorer som kan påvirke, ifølge forskerne:

  • Havets overflatetemperatur her og nå: Påvirker hvor kraftig jetstrømmen blåser. En svak jetstrøm blir ofte bølgete.
  • Solens oppførsel flere år i forkant: Variasjoner i UV-stråling påvirker hvor langt nord/sør jetstrømmen plasserer seg.
  • Utbredelsen av sjøis i Arktis høsten i forkant: Påvirker også hvor langt nord/sør jetstrømmen plasserer seg.

Disse faktorene kan forklare 35 prosent av oppførselen til jetstrømmen, sier forskerne som nå øyner nye muligheter for å varsle fremtidens sommervær.

– Større forutsigbarhet kan få store samfunnsmessige, miljømessige og økonomiske fordeler, sier de britiske forskerne.

FRANCE-WORLD-WEATHER-CLIMATE-FILES

FARLIG: Hetebølger om sommeren kan ta tusenvis av liv, slik som i Europa i 2003. Fordi jetstrømmen oppfører seg mer uforutsigbart om sommeren er det også vanskeligere å varsle slikt sommervær lang tid i forvegen.

Foto: PHILIPPE HUGUEN / Afp

Har mest tro på sjøisen

Stefan Sobolowski

USIKKERT FORSKNINGSFUNN: - Mye arbeid gjenstår, sier Stefan Sobolowski.

Foto: Uni Research/Andreas R. Graven
Rasmus Benestad

TVILER PÅ SOLENS KRAFT: – Én forsinket reaksjon på noen år gjør konklusjonen mer tvilsom, sier Rasmus Benestad som har mer tro på sjøisens rolle.

Foto: Bård Gudim / Metorologisk institutt
Arktis

ARKTIS SMELTER: Isen som flyter på sjøen har trukket seg tilbake de siste årene. Det kan påvirke været hos oss.

Foto: Picasa 2.0 / NRK

– Veldig kult. Det er ikke overraskende at det finnes kilder til forutsigbarhet som vi så langt har gått glipp av, sier klimaforsker Stefan Sobolowski ved Bjerknessenteret i Bergen.

I likhet med Sobolowski er Rasmus Benestad (Meteorologisk institutt) åpen for bidrag som kan bedre langtidsvarslene om sommeren.

Den mest overbevisende forklaringen er endringer i sjøisen i Arktis, sier Benestad. Mindre is kan påvirke forhold i atmosfæren som igjen påvirker vindforholdene.

– Hvis vindens hastighet varierer fra sted til sted kan det få jetstrømmen til å krølle seg. På fagspråket heter det baroklinisk ustabilitet, sier Benestad.

Sobolowski er også opptatt av sjøisen i Arktis.

– Med tanke på den elendige sommeren kan den lave utbredelsen av sjøis sist høst være en mulig forklaring på hvorfor jetstrømmen har gått langt sør, vært svak og bølgete.

Samtidig trekker de begge frem den store usikkerheten knyttet til britenes funn.

– Selv om studien gir håp er det mye arbeid som gjenstår, avslutter Sobolowski.

Her er jetstrømmen akkurat nå

I animasjonen under kan du se hvor jetstrømmen befinner seg akkurat nå (det røde feltet):