Dei globale varmerekordane held fram halvvegs inn i 2016

– Det er framleis veldig spesielt, sjølv om vi er blitt vant til å høyre om det, seier klimaforskar.

Global Mean Surface temperature Jan-jun 2016

VARMT I NORD: Spesielt i dei arktiske områda var temperaturen over normalen den første halvdelen av 2016.

Foto: NASA/GISS

«Denne har eg lest før», tenker du kanskje no. For rekordane har verkeleg komme på rekke og rad dei siste åra, og 2016 er ikkje noko unntak.

I april skreiv vi om rekordvarme, for ellevte månad på rad.

– Slike temperaturer har aldri før vært målt på planeten fortalde klimaforskarar i mai. Juni føyde seg inn i rekka, og med det vart dei seks første månadane av 2016 varmare enn nokon gong målt på kloden.

– Det er framleis spesielt, sjølv om vi byrjar å bli litt vant til det. Det er kanskje blitt litt keisamt å høyre om, men slett ikkje overraskande, fortel klimaforskar Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

Rekordvarmt halvår

Rasmus Benestad byline

KLIMAFORSKAR: Spørsmålet er ikkje om det blir rekord, men kvar middeltemperaturen endar på. Det seier klimaforskar Rasmus Benestad.

Foto: Bård Gudim

Året vi er inne i er i rute for å bli det varmaste året på kloden nokon gong målt, slår World Meteorological Organisation (WMO) fast.

Om prognosane slår til kan året vi er inne i føye seg inn i rekka av rekordår. 2014 var i følge FN rekordvarmt, før 2015 klatra til topps på målingane.

– Vi forventa at den skulle komme, seier forskaren Rasmus benestad om rekordtemperaturane i byrjinga av 2016.

– Det er både på grunn av den kraftigaste El Niño nokon sinne, men det andre er global oppvarming.

Forskaren forklarer at det frykta vêrfenomenet El Niño har dabba av i Stillehavet, men resten av kloden er framleis varm.

Dersom vi ser for oss at den globale middeltemperaturen er havnivået, er El Niño som ein bølgjetopp, forklarer Benestad.

Ein sterk El Niño lagar ein høg temperaturtopp, men det viktigaste på sikt er kvar middeltemperaturen blir liggande i mellom bølgetoppane.

  • Les kva NASA skriv om rekordane.
    Global temepratures 2016

    NY TOPP: Dataa går tilbake til 1880, og normalen blir målt frå førindustriell tid.

    Foto: NASA/GISS

Rask smelting i Arktis

I Arktis har første halvdel av året vore i heitaste laget. Der har fem av seks månadar notert rekordliten utbreiing av sjøisen.

Nivået på sjøisen i nord er ein av indikatorane forskarane brukar for å overvake den globale klimaendringa.

– I Arktis heng temperaturnivåa saman med havisen. Når den smeltar og trekk seg tilbake får vi meir opent hav. Det mørke havet har ein tendens til å halde på varmen frå atmosfæren. Når det er mindre kvitt er det mindre sollys som blir reflektert.

Klarar vi Paris-målet?

Klimaforskar Benestad har trua på at 2016 blir rekordvarm. Spørsmålet er berre kvar nåla landar til slutt:

– Spørsmålet er om 2016 har ein temperatur som er meir enn 1 grad over snittet frå førindustriell tid.

I Paris-avtalen var målet 1,5-2 grader over før hundreåret er over.

Etter ein slik varmetopp er det typisk at neste år ikkje bli fullt så varmt, forklarar Benestad.

– Men etter ei stund vil temperaturen bygge seg opp igjen. Det vil nok bli nye rekordar.