Britene har «kapret» regnet vårt

Mens deler av Norge tørker inn, bøtter regnet ned i England. Det er ikke tilfeldig.

A police operated boat

Politi henter ut innbyggere fra Muchelney, sørvest i England. Landsbyen har vært omringet av vann i flere uker og er bare tilgjengelig med båt.

Foto: TOBY MELVILLE / Reuters

Januar måned ble den tørreste på over hundre år flere steder i Norge. Hos våre britiske naboer er situasjonen helt motsatt: Der har mange opplevd den våteste januarmåneden på over hundre år.

– Det kan virke paradoksalt, men egentlig henger det sammen, sier statsmeteorolog Matilda Hallerstig til yr.no.

England under vann

Britian Weather

River Tone, Somerset: Nå krever folk at myndighetene gjør mer for å beskytte dem mot oversvømmelser i fremtiden.

Foto: Tim Ireland / Ap
A woman walks

En midlertidig flytebro er lagt ut ved landsbyen Muchelney.

Foto: TOBY MELVILLE / Reuters
Arild Grytøyr

Tørt: Værobservatøren i Bodø har ikke hatt en dråpe i begeret i januar.

Foto: Fotoavd. Bodø Hovedflystasjon
Omegablokkering over Botnhavet

Omegahøytrykk: Har fasong som det greske tegnet Ω. Lavtrykkene plasserer seg sørvest og sørøst for sentrum av høytrykket.

Foto: met.no
Arild Mentzoni

Varsler snø og regn på Sørlandet: Værsituasjonen har vært fastlåst lenge, sier statsmeteorolog Arild Mentzoni.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK
Lavtrykk utenfor Norge

Sneier Sørlandet: Lavtrykkene over de britiske øyer rekker så vidt opp til Norge.

Foto: met.no

I Somerset i Sør-England er det båter og ikke biler som kjører i gatene disse dagene. Flere landsbyer er omringet av vann og millitære tropper med spesialkjøretøy er hentet inn for å få frem livsviktige forsyninger til dem som fortsatt bor i husene sine.

I hele januar har våte vinterstormer feid inn over de britiske øyene og dumpet enorme mengder vann. Sør i landet har det kommet mer en dobbelt så mye som vanlig i januar, med over 225 prosent av normal nedbør, i følge det britiske værvarslingsbyrået Met Office.

De militære styrkene, som er vant til kamper mot fiender utenlands, kjemper nå mot vannmassene i hjemlandet.

Østavinden tørker opp Norge

I Nord-Norge er det blå himmel og en tørr kald østavind som suger opp all fukt fra bakken. I nesten hele januar har statsmeteorolog Matilda Hallerstig og kollegene i Tromsø sittet godt beskyttet under et kraftig høytrykk, med sentrum litt øst for Norge. Høytrykket er så kraftig at det får stempelet «omegahøytrykk», eller et «blokkerende høytrykk».

I snøfrie Nordland og sørover er det så tørt at skogbrannfaren til tider ikke bare er «stor», men «meget stor».

På værkartene ser Hallerstig at de våte lavtrykkene, som vanligvis skulle feid inn over landsdelen, stopper opp over England. Utkanten av lavtrykkene rekker akkurat opp til sørspissen av Norge og gir sør- og østlendinger en liten smak av det samme været som herjer i England.

Været «dør» i England

I Oslo har statsmeteorolog Arild Mentzoni varslet snøvær og vind på Sørlandet, gang på gang denne januar måneden. Lavtrykkene sitter bom fast over de britiske øyer, og møter til slutt sin grav der, forteller den erfarne meteorologen.

– Lavtrykkene blir gamle, dør ut og så kommer nye lavtrykk inn i det samme «ullet».

En ikke ukjent situasjon, legger kollega Hallerstig i Tromsø til:

– Det er et kjennetegn ved omegahøytrykk at det oppstår lavtrykk på begge sider. Denne gangen har lavtrykkene på den ene siden havnet over Storbritannia.

Det er langt fra tilfeldig hvor lav- og høytrykkene plasserer seg, fortsetter Hallerstig, for oppe i atmosfæren ligger den såkalte «jetstrømmen» og dirigerer det hele: Dette er en sterk vind som bukter seg rundt den nordlige halvkulen, fra vest mot øst, og markerer skillet mellom kald luft fra Nordpolen og varm luft fra sør.

Her viser BBC sin værpresentatør Nick Miller hvordan jetstrømmen frakter varm, fuktig luft fra Atlanteren opp til de britiske øyer (se video på BBC sine nettsider):

Viser jetstrøm som passerer de britiske øyer

VISER HVORDAN JETSTRØMMEN BEVEGER SEG I JANUAR: - Et mønster som mest sannsynlig fortsetter i februar, sier BBCs Nick Miller.

Foto: Skjermdump BBC

Har gitt kulde i USA og høststormer i Norge

Statsmeteorolog Matilda Hallerstig har holdt et ekstra øye med jetstrømmen denne vinteren. Den har vært usedvanlig bølgete, forteller hun.

Og nettopp de store bølgene på jetstrømmen kan være årsak til omegahøytrykk og det spesielle været i Norge og England. Men det kan også være årsak til mye annet ekstremt vær.

For tro det eller ei: Også det ekstreme kuldeutbruddet i USA i begynnelsen av januar og de mange vinter- og høststormene i Norge, som ekstremværet Ivar, kan forklares med bakgrunn i den bølgete jetstrømmen.

Forklaringen ligger i de krappe bølgene, hvor det dannes virvler i skillet mellom den varme luften fra sør og den kalde luften fra nord. Luftmassene blandes sammen – og da blir det vær: Skyer, nedbør og vind.

I tillegg har meteorologene sett at tunger med varm luft strekker seg mot nord, og tilsvarende at kald luft strekker seg mot sør. Det forklarer hvorfor mange steder har opplevd både uvanlig milde og uvanlig kalde perioder.

Se hvordan jetstrømmen endres

De to modellene/klodene under ble laget av amerikanske meteorologer da iskald polar luft «slapp ut» og la store deler av USA i fryseboksen tidlig i januar.

  • Til høyre ser du hvordan jetstrømmen vanligvis ser ut fra oven, og fungerer som en vegg rundt den kalde polare lufta.
  • Til venstre ser du hvordan jetstrømmen har sett ut i vinter: Den flyter liksom utover og «søler» kald luft mot sør, og varm luft slipper til i nord.
Polar Vortex

Kartet viser situasjonen i en høyde hvor lufttrykket er på 500 millibar. Til venstre viser jetstrømmen 5. januar 2014. Til høyre ser vi jetstrømmen medio november 2013. Den kalde lufta over Nordpolen har lilla farge.

Foto: NOAA Climate.gov

Har global oppvarming skylda?

Den kalde lufta som holdes på plass av jetstrømmen er ikke lenger så kald som den har pleid å være. Det er her lengst nord på kloden at klimaendringene og den globale oppvarmingen merkes aller best.

I følge det amerikanske værvarslingsbyrået NOAA har jetstrømmen hatt en bølgete form flere ganger de siste årene. Dette har gitt mye «merkelig» vær, som for eksempel rekordkalde dager og mye snø langt sør i USA.

Kan det være sammenheng mellom et varmere arktis og den noe uvanlige oppførselen til jetstrømmen? Det spørsmålet er det flere klimaforskere som stiller seg nå, skriver NOAA på sine nettsider.

– Om dette er tilfeldig eller relatert til de store klimaendringene i Arktis, er uklart (...). Å forstå forbindelsen mellom oppvarmingen i Arktis og ekstremt vær på de midlere breddegrader er fortsatt noe vi må forske på, skriver NOAA i januar.

I Tromsø overlater statsmeteorolog Matilda Hallerstig til klimaforskerne å konkludere.

– Selv om det er vanskelig å koble enkeltilfeller til klimaendringer, så ser vi jo mer av slike ekstremer som vi forventer at klimaendringer skal føre til. Altså flere tilfeller med uvanlig mange stormer, uvanlig varmt, kaldt, tørt eller vått vær, og så videre. Større og mer ekstreme variasjoner rett og slett, avslutter hun.