Det er ti dager igjen til nasjonaldag og grunnlovens 200-årsjubileum. Meteorologene vet at de går en hektisk periode i møte, for selv om disse dagene handler om alt annet enn vær, er det nettopp været alle er opptatt av.
Planlegging er noe Ola Nordmann liker!
- Les også: Når er siste frostnatt før sommeren?
Lite å hente...
Mariann Foss er statsmeteorolog og vet hva som venter: En storm av nysgjerrige journalister som vil lage feite overskrifter som lokker med knallvær, – eller skremmer med skitvær. Og alle vil være først ute med nyheten.
Men meteorologen, som har ansvar for langtidsvarselet denne onsdagen, er svært knapp når yr.no tar kontakt.
– Akkurat nå har vi prognoser som går frem til midnatt mellom 16. og 17. mai. Og fra og med den 15. mai spriker de egentlig i alle retninger. Det kan bli varmt eller kaldt, tørt eller vått.
... men kanskje blir det varmere
Det er troverdigheten som står på spill for dem som varsler vær nå i mai. Frem til den 17. er de oppe til eksamen daglig, med hele norges befolkning som sensorer.
– Det er jo ryktet vårt vi lever av. Det er viktig at folk stoler på oss, sier meteorologen, vel vitende om at Meteorologisk institutt flere ganger har blitt kåret til den offentlige etaten i Norge med størst troverdighet.
En liten bit av informasjon får vi likevel lurt ut av Mariann Foss.
– Luftmassene ser ut til å bli litt varmere. Akkurat nå er det kalde luftmasser over Norge. Det er den eneste tendensen jeg kan se.
– Men nå må du ikke lage en overskrift om at det blir 20 grader og sol på 17. mai, for det vet vi ingenting om. Det kan like gjerne bli fem grader og regn.
Vanskelig pasient
Som meteorolog har Mariann Foss mye til felles med en lege. For å vite hvordan det går med pasienten (eller været) i fremtiden, må de begge vite hva som er nåtilstanden. De må stille en diagnose.
Legen og meteorologen gjør observasjoner og målinger som til slutt gir en ganske god forståelse av hvordan det står til her og nå.
Deretter begynner arbeidet med å se inn i fremtiden, lage en prognose. Hvor fort kommer pasienten seg på beina? Vil finværet vare evig? Og det er nå det hele begynner å bli komplisert.
- Slik lages et værvarsel (met.no)
Over smertegrensen
Mens legen og pasienten har noenlunde kontroll på hva som skjer videre («sov masse, drikk vann og ta c-vitaminer, så blir du snart frisk!»), har meteorologen ingenting hun skulle sagt. Atmosfæren gjør som den vil og en liten endring ett sted, kan få store konsekvenser et annet sted.
Jo flere dager frem i tid Mariann Foss vil varsle for, jo flere sprell kan atmosfæren finne på.
Smertegrensen ved værvarsling går ved ti dager, helst også før den tid.
– Vi har prognoser som går ti dager frem i tid, men den siste bolken fra dag fem og seks er det ofte veldig sprikende. I hvert fall i en ustabil værsituasjon som vi har nå.
Ta yr.no med en klype salt
Det er med andre ord bare å smøre seg med tålmodighet. For hver dag som går blir varslene sikrere og meteorologene mer villige til å fortelle hva de vet.
Nå vil straks også yr.no sitt langtidsvarsel strekke seg frem til nasjonaldagen. Dette må du ta med en klype salt, skal vi tro meteorologen.
– Symbolene på yr.no uttrykker ikke hvor usikkert varselet er. Mannen i gata vet gjerne ikke nok til å vite alt om usikkerhet og tar symbolene veldig bokstavelig. Og så får vi kjeft for det.
– Det er ikke moro at folk er misfornøyde. Vi vil jo helst være så troverdige som mulig.
- Les og lær: Slik utnytter du langtidsvarslene på yr.no best!
Sjekk statistikken!
Det som yr.no derimot kan si med hundre prosent sikkerhet, er hvordan været har vært på nasjonaldagen tidligere:
- Klikk deg inn på ditt sted
- Velg «Været som var» i venstremenyen
- Velg «Datosøk» i venstremenyen
- Velg 17. mai og det årstallet du vil ha opplysninger om
Her kan du se hvordan været var i Trondheim, 17. mai 1945!