– Dei syntes vi var nokre tullebukkar

I dag kan vi sjekke vêret alle stadar i verda, når som helst. Vi kan sjå på radar, havnivå, skydekke og tidevatn, og alt er lett tilgjengeleg.

Det er berre åtte år sidan denne informasjonen kosta pengar, og Meteorologisk institutt sat på lassevis av informasjon dei ikkje delte med deg og meg.

– Blir ikkje rik av å gi bort gratis

I september 2007 tok Meteorologisk institutt ei uventa avgjerd. Norsk vêrdata vart gratis for alle, til glede for nokon og ergrelse for andre. Denne vêrinformasjonen finn du i dag på Yr.no og andre nettsider og mobilappar.

Mannen som stod i spissen for dette er Anton Eliassen, direktør for Meteorologisk institutt. Han fekk denne veka ein viktig internasjonal pris, blant anna for sitt arbeid med å dele vêrdata.

– Eliassen var oppteken av samfunnsøkonomien. Instituttet var jo oppretta for å hjelpe folk, seier Heidi Lippestad ved Meteorologisk institutt.

Å dele ut gratis informasjon om vêr på ein kommersiell marknad var på denne tida ein ganske radikal avgjersle.

– Vi var nok blant dei første i Europa som gav bort dataen vår gratis. Mange syntest vi var nokre skikkelege tullebukkar.

Ris og ros

Anton Eliassen har blitt heidra av det internasjonale meteorologisamfunnet, men mange er også negative.

– Vi blir møtt med mykje kjeft og ubehag, fortel Heidi Lippestad. Ho har vore med direktøren på besøk til ulike meteorologiske institutt i Europa.

Eit av motargumenta Eliassen høyrer, er at mange statlege aktørar både i Noreg og utlandet møter krav om å tene pengar. Dei kan ikkje gi ut informasjonen dei sit på gratis.

I Noreg har debatten også handla om NRK si rolle i formidlinga av vêrdata gjennom Yr.no (sjå faktaboks).

Vêrvarsel til folket

Instituttet sitt viktigaste argument for gratis vêrdata, er at arbeidet dei gjer allereie er finansiert av skattepengar.

Torgeir Waterhouse frå IKT Norge meiner det er viktig å hugse at data frå Meteorologisk institutt høyrer til samfunnet, ikkje aktøren sjølv.

– Offentlege etatar forvaltar data på vegner av oss. Å sørge for at data er tilgjengeleg på fornuftig vis må vere ein del av oppdraget, meiner Waterhouse.

– Når ein tilgjengeliggjer data gir ein moglegheita til å skape nye verdiar. For eksempel brukast vêrdata i bemanningssystem hos bedrifter.

Avgjersla Meteorologisk institutt tok i 2007, sparka i gong ein internasjonal diskusjon om deling av vêrdata, som framleis går føre seg. I Sverige og Finland har dei følgt i det norske instituttet sine fotspor, medan andre held tilbake.

Torgeir Waterhouse peikar på at alle kan skape verdiar ved å bake vêrdata inn i nye system.

– Det er eg og du og heile Noreg som tenar på dette.

Svært mykje av Meteorologisk institutt sine vêrdata ligg fritt fram for deg å bruke. Kanskje lagar du den neste geniale vêr-appen?