– Antyder at solen ikke kan kobles til global oppvarming etter den industrielle revolusjon

Økende solflekkaktivitet etter den industrielle revolusjon har av noen blitt brukt som forklaring på temperaturøkningen samme periode. Nå viser korrigerte tall at solen mest sannsynlig ikke kan stå bak.

Grunnen er at astronomer har fjernet en pinlig unøyaktighet i verdens lengstvarende vitenskapelige eksperiment: Målinger av solflekkaktiviteten som går hele 400 år tilbake i tid og fortsatt pågår.

– Vi finner ikke «Grand Maximum»

De nye tallene ble lagt frem da Den Internasjonale Astronomiske Union (IAU) nylig hadde sin generalforsamling på Hawaii.

Bak ligger flere års arbeid hvor en gruppe på førti personer, ledet av Frédéric Clette (Royal Observatory i Belgia), har korrigert de tidligere tallene for solflekkaktivitet.

Resultatet er det nye datasettet «Sunspot Number Version 2.0»:

Den nye grafen viser ikke noen spesiell økning av solflekkaktiviteten de siste århundrene, sier Clette og legger til at forskerne ikke lenger finner noe såkalt «Grand Maximum». Dette er en markant topp i solaktiviteten rundt 1950, som var tydelig i de forrige grafene (se nederst).

– Dette antyder at økende global temperatur etter den industrielle revolusjon ikke kan kobles til solaktivitet, sier forskerne i pressemeldingen sin.

Dette har skjedd

Observasjonene av solaktivitet går hele 400 år tilbake og er således det datasettet i verden som strekker seg over lengst tid.

Det har tradisjonelt vært brukt to metoder for å beregne solflekkaktiviteten, som har gitt to ulike datasett: «Wolf Sunspot Number» og «Group Sunspot Number».

De to datasettene har vist ulike nivåer av solaktivitet i perioden før 1885 og rundt 1945. Nå er forskjellene eliminert.

De nye korrigerte tallene for solflekker kalles «Sunspot Number Version 2.0». og er utarbeidet av en gruppe på 40 personer som har arbeidet sammen siden 2011, ledet av Frédéric Clette (Director of the World Data Centre [WDC]–SILSO), Ed Cliver (National Solar Observatory) and Leif Svalgaard (Stanford University, California, USA).

– Gir styrket tillit

Solfysiker Viggo Hansteen ved Universitetet i Oslo har ingen grunn til å betvile det kollega Clette driver med.

– Det finnes egentlig bare denne ene uavbrutte langtidsmålingen av solflekker. Det er denne tidsserien man nå har fått styrket tiltro til.

– Håpet er sikkert videre å koble denne tidsserien til andre mål på solaktiviteten som kan strekke tidsdekningen betydelig lengre enn tilbake til 1600-tallet, sier Hansteen.

Også solfysiker Pål Brekke ved Norsk Romsenter tror justeringen gir et riktigere bilde av solflekkaktiviteten, men understreker at det også finnes andre typer målinger av solaktiviteten. Carbon 14-målinger viser blant annet en litt annen utvikling enn de direkte solflekkobservasjonene, forklarer han.

– Siste ord er ikke sagt

Men: Denne saken handler ikke bare om hvordan solen har endret sin aktivitet. Det handler i neste runde også om hvordan solen påvirker klimaet på jorda.

Dette er både komplisert og omstridt og ifølge Nature kommer det nye datasettet nå til å bli nøye ettergått i sømmene.

Klimaforsker Odd Helge Otterå ved Bjerknessenteret er enig i at solaktiviteten ikke kan forklare oppvarmingen de siste hundre år, men tror fortsatt at de ulike syklusene kan ha mindre innvirkning på klimaet.

Solen kan også ha en indirekte effekt på klimaet, for eksempel gjennom å påvirke hav, sjøis og forhold i stratosfæren.

– De mulige indirekte effektene av solvariasjoner er dårlig forstått, så her trengs mer forskning. Siste ord er definitivt ikke sagt om mulig link mellom sol og klima, sier Otterå.

Den effekten solen eventuelt har, ser ut til å drukne i effekten av klimagassutslipp, avslutter solfysiker Hansteen.

– Det er viktig å få med seg at koblingen mellom solaktivitet og klima ikke er spesielt sterk.