Ett nytt år er i gang, og dermed er tiden her for å oppsummere væråret som gikk. Det er vår nordligste landsdel som får meteorologene til å sperre opp øynene denne gangen.
Supersommer i Finnmark
Det ble en svett og tidlig start på 2013-sommeren i Finnmark. På selveste nasjonaldagen slo værgudene til med full sommer og dette ble starten på en laaaaang periode preget av varme luftmasser. Med noen få ukers unntak varte varmen helt til slutten av september.
Den uendelig lange og gode sommeren, sammen med en mild start på vinteren, har gjort at 2013 havner høyt opp på statistikken for Nord-Norge sin del:
- Deler av Finnmark fikk mellom 2 og 3 grader over normalen.
- Hele Nord-Norge fikk 1,7 grader over normalt, og dermed ble året ble det 5. varmeste som er målt. I en serie som går tilbake til 1900, er 1938 og 2011 de to varmeste årene.
- Gjennomsnittet for hele Norge var 1 grad over normalen.
Våtere enn vanlig
2013 ble også ett vått år, og nok en gang er det vår nordligste landsdel som går av med «seieren».
- Deler av Nordland fikk 75% mer nedbør enn vanlig.
- Om du ser på Norge under ett, kom det 10% mer nedbør enn vanlig. Året var dermed blant de 20 våteste i serien som går tilbake til 1900. Aller våtest var 2011.
Afrikanske forhold i Finnmark
Tilbake til varmen i nord, som jo var det mest interessante med fjoråret.
Den 31. mai stod rekorder for fall da det ble målt over 30 grader i Finnmark. Slike temperaturer er sjeldne selv i Sør-Norge på denne tiden av året, kommenterer værstatistiker Jostein Mamen til yr.no.
– Vi må langt sør på kloden for at 30 grader i mai skal være normaltemperatur. Vi må faktisk helt til Nord-Afrika, som for eksempel Egypt. Athen er for eksempel ikke varmt nok. Tropevarmen i Finnmark i mai var helt spesiell.
- Les mer: 50 varmerekorder i 2013
Tilfeldigheter?
Hvis vi skal finne en forklaring på varmen i nord må vi se på de konkrete vær- og vindmønstrene som rådet i 2013, sier Mamen.
Men kanskje er det ikke bare vind, vær og tilfeldigheter som gjorde året så varmt i nord? Mamen ser ikke vekk fra at også klimaendringer kan ha spilt inn.
Den globale oppvarmingen skjer raskest i nordområdene. Etter hvert som isen smelter blir sollyset og –varmen absorbert av havet, og ikke lenger reflektert til atmosfæren. Når isen forsvinner, vil oppvarmingen av lufta over nordomårdene skyte fart.
– Væråret 2013 føyer seg inn i et mønster. De de siste årene har vært varmere og våtene enn normalen, avslutter Mamen.
