Har du opplevd at det ble regn, selv om langtidsvarselet sa sol? Nå forteller yr.no deg hvor sikre varslene er, så slipper du ubehagelige overraskelser på værfronten.
Den 3. mars ble det gjort fire store endringer på yr.no:
- Beregningsmetodene for de norske varslene er forbedret, og langtidsvarslene vil nå bli noe mer treffsikre og «vingle» mindre enn de har gjort tidligere.
- Alle langtidsvarslene i Norge er merket med en fargekode som viser hvor sikre de er. Denne informasjonen er nyttig når du skal planlegge framover, og du lurer på om du kan stole på varselet eller ikke.
- Det er lagt ut sannsynlighetsvarsler for alle varslingspunktene yr.no har i Norge. Dette er et varsel som forteller deg om mulige alternative utviklinger for temperatur og nedbør, sammen med det vanlige varselet.
- Det er lagt ut detaljerte langtidsvarsel og detaljerte time for time-varsel, med langt mer detaljerte varsel enn yr.no har hatt tidligere.
Denne versjonen av yr.no er den største endringen i selve værvarslene siden yr.no ble lansert i september 2007.
Bedre planlegging
– Hva er det yr.no nå har gjort, redaktør Erik Bolstad?
– Vi har fått mange henvendelser fra frustrerte brukere som skal planlegge fram i tid, men opplever at langtidsvarselet stadig endrer seg, særlig mot slutten av varslingsperioden. Denne frustrasjonen kjenner også meteorologene til, som har brent inne med informasjon om usikre værsituasjoner.
Inntil nå har yr.no ikke hatt noe sted hvor man kan formidle denne usikkerheten, utenom i meteorologenes tekstvarsel.
– Vi er sikre på at mange brukere vil ha svært stor nytte av den nye tjenesten. Langtidsvarselet med sikkerhetsmarkering gir en kjapp oversikt om i hvor stor grad man bør stole på varslene. Dersom du trenger å vite mer om temperaturspennet man anser som sannsynlig eller hvor mye nedbør som kan ventes, gir sannsynlighetsvarselet svaret på dette.
Dersom du lurer på om det er sjanse for nattefrost eller om det er helt utelukket at det vil regne til helgen eller ikke; er sannsynlighetsvarslene et godt tilbud til deg.
– Vi håper at brukerne av yr.no nå får et enda bedre planleggingsverktøy, sier Erik Bolstad, redaktør av yr.no. Han er svært fornøyd med at yr.no får langtidsvarsel med sikkerhetsmarkering - og, ikke minst, et sannsynlighetsvarsel.
Langtidsvarslene på yr.no viser nå den værutviklingen som kan forutsies mest treffsikkert, og hvor sikre man er på denne utviklingen.
– Nå vil folk selv kunne se hvor sikre vi er på et varsel ved å bruke de nye fargekodene på langtidsvarselet. I tillegg lanserer vi en ny tjeneste, et sannsynlighetsvarsel. Her får du informasjon om sannsynligheter for ulike utviklinger i temperatur og nedbør. Dette ligner et av arbeidsverktøyene som meteorologene bruker for å varsle været.
I sannsynlighetsvarslene er det angitt sannsynligheter for beregnede utviklinger i temperatur og nedbør.
En helt ny metode for å beregne langtidsvarslene
Forskerne ved Meteorologisk institutt har jobbet fram en helt ny metode for å beregne sikkerhet i langtidsvarselet. Tidligere har alle varslene på yr.no vært basert på én værvarslingsmodell. Nå er en annen metode valgt hvor man kommer fram til 51 alternative varsler. Varselet som du finner i langtidsvarselet er basert på hva flertallet sier at sannsynlig vil inntreffe.
–I tillegg til den nye beregningsmetoden for langtidsvarslene, har vi også undersøkt kvaliteten til værvarslene for utvalgte steder. Det vil si at vi vet hvor god treff det vil være på de ulike fargekodene, forteller Jon Bjørnar Bremnes, forsker ved Meteorologisk institutt.
De nye langtidsvarslene blir på denne måten langt mer treffsikre enn de gamle. Varsel som er merket med grønn farge vil som regel slå til oftere enn i 70 prosent av tilfellene; de gule varslene vil gjennomgående slå til mellom 50 og 70 prosent av tilfellene; mens de røde varslene normalt slår til sjeldnere enn 50 prosent av tilfellene.
Korttidsvarslene på yr.no (de neste 48 timene), er naturlige nok langt mer treffsikre enn langtidsvarslene. Avhengig av sted og tidspunkt, vil disse varslene stemme i rundt 90 prosent av tilfellene.
Endelig et komplett værvarsel
Professor Trond Iversen, forsker ved Meteorologisk institutt.
Foto: Bård Gudim– Sannsynlighetsvarsling tar konsekvensene av at vi ikke vet absolutt alt som skal til for å forutsi værets utvikling, sier professor Trond Iversen, forsker ved Meteorologisk institutt og prosjektleder for de nye langtidsvarslene.
– Usikkerheten i værvarslene varierer fra dag til dag og fra sted til sted. Et værvarsel er derfor ikke komplett uten at man også forutsier usikkerheten i dagens værvarsel, forteller Iversen videre.
Et av hovedmålene med yr.no er å spre værvarsler og andre værdata på en så effektiv måte som mulig. Direktør Anton Eliassen ved instituttet mener at framtiden handler om å dele data:
– Vi ønsker i så stor grad som mulig å dele den informasjonen vi har. Vi bør ikke holde tilbake at vi vet at det er usikkerhet i varslene. Jeg mener at sannsynlighetsvarsel er en tjeneste som det er på tide at folk flest nå får kjennskap til og får tatt i bruk, avslutter direktøren.
