Ta også en titt på disse når du har lest denne artikkelen:

• Slik lagar vi varsla på yr.no
• Symbolene på yr.no
• Statistikk fra målestasjonene
• Sannsynlighetsvarsel og sikkerhetsmarkering i langtidsvarslene

Disse svakhetene vet vi om på varslene i yr.no:

• Utfordringer med vindvarsling
• Vrient å melde sommervær
• Vanskelig med temperatur i kuldegroper under inversjon.

Værvarslene på yr.no kan grovt sett deles i to: Symbolersom lages av en datamaskin, og Tekstvarslersom lages av en meteorolog.

Datamaskinen kan raskt regne ut den mest sannsynlige værutviklingen for veldig mange steder. Meteorologen bruker sin fagkunnskap og erfaring til å lage varsler for større områder i Norge (fylker og havområder) i tillegg til spesialvarsler om farlig vær. Fra november 2009 velger også meteorologen hvilken værmodell som vises på yr.no.

"Meteorologens varsel" finner du øverst på sidene "Oversikt", "Time for time" eller "Langtidsvarsel"

Sjekk begge deler!

Du bør alltid sammenholde symbolene med tekstvarslene. Er det store forskjeller bør du stole på "Meteorologens varsel".

Kombinasjonen av varsel for et sted og meteorologens varsel for et fylke gir deg den beste værprognosen!

Sjekk også hvordan været er nå på målestasjoner i nærheten. Observasjonene finner du nederst på siden som heter "Oversikt".

Hvor usikkert er varselet?

Usikkerheten øker med tidshorisonten. Derfor er langtidsvarselet merket med fargekoder. Grønt betyr at varslet er ganske sikkert, gult betyr noe usikkert og rødt er usikkert.

Værmodeller

Værsymbolene du ser er altså utarbeidet av en datamaskin, men meteorologene velger den værmodellen de mener er best for perioden (ble innført november 2009). Denne oppdateringen skjer 3 - 4 ganger i døgnet. Værmodellen kan gjøre beregninger for hvert enkelt sted i Norge.

I tillegg til å velge hvilken værmodell som skal vises ut på yr.no, kan meteorologen gå inn og editere større områder av Norge. Meteorologenes fokus skal være å oppdatere varsler som har med liv og sikkerhet å gjøre, og derfor er vind og nedbør spesielt prioritert. Samtidig lager de også "Meteorologens varsel" som er manuelt utarbeidet tekstvarsel.

Fordelen med at en datamaskin beregner været på yr.no er at den kan beregne været for det spesifikke punktet du ber om, og med en detaljert tidsoppløsning de første to døgnene. Dette kan også en meteorolog gjøre, men det er ikke mulig å ha værvarsel for så mange punkter i Norge på yr.no dersom meteorologen skulle gjort denne jobben.

Mye av forskningen på Meteorologisk institutt går på å gjøre modellene enda bedre. Bedre modeller vil gi bedre varsler, både værsymboler og meteorologens varsel.

Hvor ofte oppdateres yr.no?

Du finner informasjon om oppdateringstidspunktet for hvert værvarsel øverst til høyre på sidene.

Varslene for Nord-Europa blir hyppigere oppdatert enn de andre varslene (som kommer fra det europeiske værvarslingssentret ECMWF).